Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Nyhet eller vendepunkt?

Terroraksjonen mot Manhattan 11. september var kanskje verdenshistoriens største nyhet. Men det gjør den ikke til en historisk hendelse, mener Espen Søbye, som anmelder tre nye bøker om begivenheten.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Tre nye bøker på norsk behandler terroraksjonen på Manhattan 11. september. På et vesentlig punkt er disse bøkene samstemte. Allerede av titlene framgår det at 11. september 2001 var et verdenshistorisk øyeblikk. Men er dette en riktig vurdering?

Kari Vogt og Anders Heger hevder at 11. september innebærer en ny verdensorden, Thomas Hylland Eriksen kaller datoen et vendepunkt, mens den amerikanske lingvisten og politiske aktivisten Noam Chomsky mener at den varsler noe slående nytt.

Dermed feiler bøkene grovt når det gjelder å drøfte hva slags hendelse dette var. I stedet tas det for gitt at 11. september var en historisk begivenhet. Men har den forandret verden, slik historiske begivenheter gjør?

Umerkelig

Ekte historiske begivenheter er nesten aldri nyheter, som regel er de små og helt umerkelige hendelser som ikke blir lagt merke til før i ettertid. Svakheten ved analysene er at forfatterne ikke en gang gjør forsøk på å skille mellom en historisk begivenhet og en nyhet, men har satt likhetstegn mellom dem.

Faller Colosseum, faller Rom, het det en gang. Men Romerriket gikk under av andre grunner enn at kolossen falt. Ordspråket er ikke gyldig i dag heller selv om World Trade Center (WTC) og Twin Towers på sørspissen av Manhattan ble holdt for å være et symbol for den globale kapitalismen.

Det er mange år siden tvillingtårnene mistet denne betydningen. USAs merkevare nummer 1, Microsoft, kommer fra treetasjes bygninger ved Seattle. Økonomisk og finansielt hegemoni måles i kilometer fiberoptikkabler, antall PC-brukere og andel av befolkningen med universitetsutdannelse. Nå er det fattige land som konkurrerer om å bygge verdens høyeste hus.

Men 11. september ville ikke ha vært en verdenshistorisk begivenhet selv om terrorangrepet hadde vært rettet mot dagens symboler for den globale kapitalismen.

Chomsky, Noam

«11/9», oversatt av Bjørn Alex Herman
Utgitt på Oktober

Nytt kapittel

Thomas Hylland Eriksen har skrevet et nytt innledningskapittel om 11. september til ei bok fra 1995. Forestill deg at du var utenfor folkeskikken 11. september og spurte taxisjåføren som kjørte deg hjem, om det hadde skjedd noe.

Sånn er essayet til Hylland Eriksen. Han periodiserer sin egen samtid, det er en dristig sport, og kommer fram til at det var globaliseringens paranoide fase som begynte 11. september.

«11/9» består av sju intervjuer med Noam Chomsky, som er en kritisk og informativ gjennomgang først og fremst av USAs utenrikspolitikk.

Kari Vogt og Anders Heger bruker nesten 150 av 190 små sider på å se 11. september i religionshistoriske sammenhenger.

Alle bøkene framhever at utviklingen i Saudi-Arabia er avgjørende for hva som vil skje videre. Ingen av bøkene gir særlig mer enn det en interessert avisleser har fått med seg. Denne kritikken rammer ikke «11/9» som består av avisintervjuer og ikke gir seg ut for å være noe mer.

I historiens lys

Som regel er det riktig å se hendelser i sammenheng, sette dem inn i en kontekst og se dem i historiens lys. Men det gjelder ikke for alle hendelser, og det gjelder ikke for denne, tvert om. Det blir anstrengt og grensende mot det parodiske å drøfte den utførlig i islamsk dogmehistorisk sammenheng slik Vogt og Heger gjør.

USAs gjengjeldelse eller fangebehandling blir ikke drøftet ut fra kristne tradisjoner. Ved å se begivenheten i historisk lys transformeres den til en historisk begivenhet, og forfatterne blir mer eller mindre mot sin vilje fanget av den samme apokalyptiske fornuften som regjerer hjernekassene til dem som sto bak det spektakulære angrepet.

Destruksjonen av WTC med to kaprede passasjerfly er antakelig verdenshistoriens største nyhet, men den skaper ikke historie. Alt er som det var før 11. september 2001.

Ingen grunnleggende forhold i verden er endret. Den amerikanske regjeringen har i årevis jaktet på bin Laden og hans nettverk. De har gjennomført bomberaids mot hans antatte hovedkvarter en rekke ganger før 11. september 2001. Selv om bombingen av Afghanistan etter 5. oktober 2001 har vært mer omfattende, er dette en gradsforskjell.

Vogt, Kari og Heger, Anders

«Bruudet - hellige krigere og en ny verdensorden»,
Utgitt på Cappelen

Uklart om modernitet

Kari Vogt og Anders Heger bruker mange sider på tolkninger av skriftsteder. Men hva som kjennetegner land hvor religion spiller/har spilt en stor rolle, spør de ikke om. Hva har Polen, Nord-Irland, Saudi-Arabia, Afghanistan og Iran hatt felles om ikke en svak stat eller en stat uten legitimitet. Det er slike forhold som forklarer at kirken og moskeen får politiske oppgaver.

Fravær av en stat med legitimitet kan ikke forklares religionshistorisk. Resultatet av de 150 sidene med religionshistorie før de drøyt 20 sidene med analyse av selve hendelsen er skuffende magert.

Vogt og Heger er inne på at jo større demon bin Laden utropes til, desto mer vil han ruve som «identifikasjonsfigur,» men de ser ikke at dette først og fremst skjer ved å feiltolke terroraksjonene.

En annen forklaring som trekkes inn, er et angivelig problematisk forhold til «moderniteten».

Mens Thomas Hylland Eriksen beskriver terroristnettverkene som «modernitetens egen kreftsykdom», omtaler Vogt og Heger bin Laden som «produkt av modernitet og marginalisering» og at han har plukket «martyriet opp midt i moderniteten». Dette er bekjennelser til motefilosofi og har liten forklaringsverdi.

Overvurderer bin Laden

Bin Laden og hans flokk er ikke i stand til å skape historiske begivenheter, de er bare i stand til å skape store nyheter, og er derfor avhengig av at andre gjør nyheten til avgjørende historiske vendepunkter.

Å gjøre terrorangrepet til et historisk vendepunkt, og å hevde at Osama bin Laden har satt sitt «stempel på historien» (Vogt og Heger) blir derfor å gå bin Ladens ærend. Han overvurderes og får en historisk posisjon han ikke har fortjent.

Bin Laden trenger fortolkere av de reelle og planlagte aksjonene, som kan gjøre dem til verdenshistoriske begivenheter. Bøkene som gjør terrorhandlingen til et historisk vendepunkt, gir bin Laden status som opposisjonsfører i den arabiske verdenen, og president Bush kan i ly av den samme apokalyptiske stemningen legitimere omtrent hva det skal være. Derfor svikter forfatterne av disse bøkene sin oppgave som kritiske korrektiver på det avgjørende punktet.

ANGREPET PÅ MANHATTAN: To fly, to tårn. Her kollapser det andre tårnet i World Trade Center i en sky av støv. Dagbladets anmelder Espen Søbye mener det er feil å vurdere denne hendelsen som et historisk vendepunkt.
Hele Norges coronakart