Nyhetenes århundre

En nyhet er en informasjon som ikke før er gitt. Annerledes kan vi ikke definere dette fenomenet, så velkjent fra alle medier, men så vanskelig å gripe i sitt vesen. En nyhet er det som ikke før er kjent. En stor nyhet er noe stort og viktig som plutselig blir til en informasjon.NYHETEN HØRER DEN moderne tid til. Nyheten slik vi kjenner den, kom inn i verden i slutten av forrige århundre med utviklingen av dagspressen, telegrafen, telefonen og telegrambyråene, alle de veier og medier som nyheten tar for å formidles fra «kilden» til mottakeren.I vårt århundre er nyheten blitt global, total og altomspennende, innvevd i menneskenes daglige liv fra tidlig morgen til sein kveld som en del av vilkåret for å kunne leve og overleve i et moderne samfunn.DET 20. ÅRHUNDRET blir dermed det første århundret som helt ut står i «nyhetens» tegn. Fra år 1900 til 2000 har menneskene i alle land fått sitt bilde av verden formidlet gjennom daglige nyheter. Mediene har nok utviklet seg, fra presse via radio, film og fjernsyn fram til dagens bruk av Internett og andre sofistikerte midler. Men nyheten som sådan har gjennom hele vårt århundre vært essensielt den samme: den uventede informasjonen som ikke før er gitt. Akkurat som ved århundrets begynnelse består nyheten i den daglige overraskelsen, den plutselige meddelelsen, det uventede som brått dukker opp på avissiden eller skjermen, og som øver en så uimotståelig appell til vår nysgjerrighet, vår forskrekkelse, vår sans for å leve med i tida og være informert om hva som skjer.Også norsk historie i det 20. århundret er en historie om nyhetene - om plutselige meddelelser som gjør inntrykk på oss ved den overraskelse, den forbløffelse de vekker. Ja, for dagliglivet i det spredtbodde Norge betyr nyhetene så mye at vi kunne si at deres historie tegner et like viktig mønster som økonomien eller forbruksvanene. Når vi tenker på hvor mye tid og oppmerksomhet nye hendelser tar i våre liv, hvilket engasjement de vekker, da må vi innse at nyhetens historie er en viktig del av Norges historie. Nyheten er noe for seg selv. De er ikke alltid like «viktige». I tilbakeblikk danner nyhetene gjennom århundret en kjede av hendelser som bare delvis svarer til de «store begivenheter» som vi seinere har lært oss til å se som de vesentlige for landet.REGJERINGSSKIFTER, store lovreformer, vesentlige fornyelser i teknikk eller samfunn er ikke nødvendigvis de nyhetene som har appellert mest til oss i den daglige informasjonsstrømmen. Ikke fordi vi ikke har sans for det vesentlige, men fordi mange begivenheter som seinere anses som viktige, ikke nødvendigvis presenterer seg for oss i form av nyheter.I ettertid er det lett å se at en hendelse som Johan Nygaardsvolds regjeringsdannelse i mars 1935 var en mye viktigere begivenhet enn den framsto som den gang. Folketrygden betyr svært mye for svært mange nordmenn.Men meddelelsen om at folketrygdloven trådte i kraft den 1. januar 1967, var ikke akkurat hva vi forstår som en fascinerende nyhet.Ulykker, forbrytelser og sportsbegivenheter, derimot, det er selvsagte nyheter. Selv om de ikke alltid blir stående som «viktige» i ettertid, former de i høy grad det mentale landskapet vi lever i. Når Dagbladet derfor inviterer leserne til å kåre Århundrets nyhet, vil slike begivenheter være naturlige kandidater.Enkelte nyheter er store selv om de ikke er overraskende. Alle ventet at OL på Lillehammer i 1994 ville bli åpnet like slående som Vinterlekene i Oslo 1952. Like fullt - at det skjedde, og så prikkfritt, så gjennomført storslagent, det ble en fellesbegivenhet som for de fleste av oss står som en stor nyhet.

I SANNHET, vårt århundre har vært nyhetenes århundre.