Nyhetseksplosjonen

Tre forskere har forsket på ti år med TV-nyheter. De mener norske nyhetssendinger er bedre enn sitt rykte.

For ti år siden, den gangen NRK fortsatt hadde monopol, fikk vi 50 minutter fjernsynsnyheter, alt på kvelden. I dag er det mer enn fem timer nyhetssendinger på NRK og TV2 i løpet av en dag. Tilbudet er seksdoblet.

Konkurranse har altså gitt mer nyheter. Det er kanskje den mest dramatiske endringen i mediebilder TV2s inntreden har ført med seg. Med seks ganger så lang sendetid er ikke TV-nyhetene lenger en oppsummering av dagen, de er blitt et tilbud der man kan følge nyhetsutviklingen gjennom dagen. Og nordmenn elsker nyheter: det utvidede tilbudet har bra seertall. Med to kanaler ser nordmenn nå dramatisk mer nyheter på fjernsyn enn de gjorde i gamle dager.

Like og ulike

Det er medieforskerne Ragnar Waldahl, Michael Bruun Andersen og Helge Rønning som har gått igjennom et tverrsnitt av nyhetssendinger, og i går la de fram resultatet, boka «Nyheter først og fremst», med undertittelen «Norske tv-nyheter: Myter og realiteter». Materialet de tre har jobbet seg igjennom utgjør til sammen 4000 nyhetsinnslag. Konklusjonen er om ikke klar, så i hvert fall balansert: NRK og TV2s nyhetssendinger er forbausende like, men de er også forbausende forskjellige.

På en gjennomsnittsdag har Dagsrevyen og TV2s 21 nyheter bare 20 prosent fellesnyheter (i rapportens siste undersøkte år - 2000), ned fra 30 prosent midt på nittitallet. Fire femtedeler av nyhetene er altså forskjellige. Men ser man samtidig på miksen av nyheter, dekker de to kanalene forbausende likt, selv om de har forskjellig profil på stoffet. Kanalene dekker de samme områdene, men bruker altså forskjellige eksempler for å illustrere stoffet. Forskjellen hadde kanskje blitt mindre dersom man hadde tatt inn TV2s 18.30-nyheter - det er der kanalen søker å dekke dagsorden, mens deres ninyheter i høyere grad brukes til egennyheter.

Fakta og følelser

Men i perioden som er undersøkt har det selvsagt også skjedd endringer. Sport tar større plass i nyhetssendingene enn før. Krimstoff er blitt en viktigere ingrediens. Antallet innslag om kriminalitet er ikke veldig forskjellig i de to kanalene, men dekkes på en annen måte. TV2 slipper krimmen til tidligere i sendingene enn NRK, og går lenger inn i dekningen. De tar tydeligere stilling, absolutt oftest i ofrenes favør. Her er TV deltaker, mens NRK er mer observatør, slo Ragnar Waldahl fast. Enkelt sagt: NRK gir oss sakens fakta, TV2 gir også følelsene plass.

Det er ikke blitt mindre utenriks, og NRK dekker utenriks bredere enn TV2. Det skyldes selvsagt at de har et større korrespondentnett. I utenriks er NRK fortsatt grundigere, med bakgrunn og kommentarer, mens TV2 er mer hendelsesorientert.

Offisiøs og folkelig

Forskerne mener at TV2 og NRK dekker politikk forskjellig. Der NRK oftere blir offisiøse (halvoffisielle, altså nyheter slik de utgår fra myndighetene), er TV2s dekning mer folkelig, med mindre respekt for våre politikere. TV2 leter også mer aktivt etter konfliktstoffet i slike nyheter.

Siden 1993 har det enkelte innslag også endret form, og det i begge kanaler. På den ene siden er «soundbitene», altså tida et intervjuobjekt får til å si noe blitt stadig kortere. Blir du intervjuet i TV-nyheter, får du nå i gjennomsnitt ti sekunder til å si det du skal. Hver nyhetsinnslag har nå flere og kortere klipp - de går raskere. Men samtidig er innslaget totalt blitt lengre. En måte å beskrive det på, er at det blir lagt mer journalistisk arbeid i hvert innslag. En annen måte er å si at innslagene nå i større grad lages på journalistenes premisser, i mindre grad på kildenes. Noe av misnøyen slike kilder uttrykker over for nyhetsendringen kan sikkert finnes her - de har mindre kontroll enn før, og kommer ikke like lett til orde. Samtidig er mer ansvar nå lagt på journalistenes skuldrer: det er deres versjon vi nå får - ikke kildenes.

Ti sekunder

Slik har vi selvsagt bedre grunn nå enn før til å skylde på budbringeren. Og lektor Michael Bruun Andersen mente denne utviklingen også kunne forklare hvorfor journalister nå oftere intervjuet andre journalister: De er jo bedre trent i å si noe presist på ti sekunder enn de fleste kilder.

Over tid har konkurransen mellom de to mediene ført til at folkeopplysningsidealet er svekket. Det er slett ikke bare negativt. For det ligger også noe autoritært i folkeopplysningen som idé: Det finnes noen, de med makt og innsikt, som vet, og mange vanlige dødelige som skal få lære. Når fjernsynsnyhetene i stedet velger et folkelig ståsted, kan de fungere mer som kontroll av makten enn budbringer for den. Det er i mer tråd med pressens eget selvbilde som samfunnets vakthund.

Hvilket folk?

Men heller ikke det ståstedet er uproblematisk: For når en fjernsynskanal gjerne vil representere folket, hvilket folk representerer de da? Medienes oppfatning av hva vanlige folk mener og er opptatt av er jo ikke nødvendigvis korrekte, og det norske folk er knapt en homogen masse. I gamle dager representerte avisene partiene, altså grupperinger av folk. I dag blir idealet å representere dem alle, samtidig. Slikt blir det lett både fordommer og forenklinger av.

Og Helge Rønning er da heller ikke i tvil om hvilket folk TV2 søker å representere:

- Det er VGs folk. Det er det ikke tvil om. Der er det «For deg - mot formynderstaten» som gjelder.

IKKE ULIKE: NRKs nyhets-sjef Anne Aasheim og TV2s Kåre Valebrokk kom til pressekonferansen for å få høre at det ikke var store forskjellen på dem, ifølge den nye boka «Nyheter først og fremst», skrevet av medieforskerne Ragnar Waldahl, Michael Bruun Andersen og Helge Rønning.