Nynorskens forfall

Grunnen til forfallet skyldes bl.a. valgfrihet og internett, mener Svein M. Sirnes.

13. september 2007 vedtok styret i Språkrådet å starte arbeidet med å lage en tydelig, enkel og stram nynorsknorm uten sideformer, en norm som gjør det lettere å være nynorskbruker. Men i slutten av februar 2008 forlangte Kulturdepartementet at arbeidet skulle legges på is. Og i mellomtida råtner nynorsken på rot.

En trenger nemlig ikke lese mange tekster for å konstatere at nynorsken som skrives i dag, er sterkt påvirket av bokmål og oppviser klare brudd på nynorsknormalen. Feilene florerer i elevtekster, skriv, brev, og på oppslag, skilt og plakater. Det er særlig den solide posisjonen som bokmål har fått, selv i nynorskens kjerneområder, som må ta ansvaret for denne utviklingen. Men det er flere grunner.

En av målrørslas største utfordringer er frafallet fra nynorsk. Statistikk viser nemlig at rundt 1/3 av elevene som har nynorsk som hovedmål, bytter til bokmål senere i livet, vanligvis når de går ut av grunnskolen eller videregående skole.

På konferansen Språkpolitikk 96 (27.09.96) uttalte norskprofessor Jan Terje Faarlund at det selvsagt er samfunnsmessige årsaker til frafallet, men la til at noe av forklaringen utvilsomt ligger i nynorsken selv. Etter hans mening må den store valgfriheten ta sin del av skylden. Den fører nemlig til at nynorskbrukere ser det samme ordet skrevet eller bøyd på nye måter stadig vekk, slik at et fast skriftbilde ikke får feste seg.

Rettskrivningsreglene er heller ikke lette å lære. Et eksempel er de såkalte anbeheitelse-ordene. Det er laget lange lister over hvilke former «som kan takast inn i ordlistene», men også over ord som «det ikkje kan koma på tale å ta inn i nynorsk». «Nyheit», «sikkerheit» og «planmessigheit» er tatt inn i varmen, men ikke for eksempel «heit»-ord dannet av partisipper (som «utbrentheit»).

Elevene må gjerne skrive «begavelse», «beskyttelse» og «bevegelse». Men ikke alle «-else»-avledninger er godtatt - det må nemlig hete «anskaffing», «bebreiding» og «forbausing». «Begynne» er tillatt, men ikke avledningen «begynnelse» - her må det hete «byrjing» eller «begynning». Dette skaper forvirring og usikkerhet. Resultatet er at mange skriver som de vil - eller bytter til bokmål.

Ifølge redaktør og journalist Skjalg Longva i avisen Møre-Nytt er nynorsken blitt utydelig - og «ei leikestove for filologar på statlig regulativ».«Vi er ikkje lenger sikre på ei einaste bøyingsform. Og vi rømer ut bakdøra,» skrev han i Bergens Tidende 13.09.05.

Videregående skoler i nynorskfylket Sogn og Fjordane har valgt bokmålsversjonen av det digitale verktøyet SkoleArena, der elever kan sjekke og grunngi fravær og lærere bl.a. føre inn karakterer. Når ansatte i fylkeskommunen skal levere reiseregninger, gjør de det elektronisk - på en programvare som bare har bokmålstekst. Det administrative verktøyet SATS blir brukt på skolene, også det på bokmål. I august 2007 tok noen skoler i bruk et verktøy til reservering av spesialrom - med all tekst på bokmål. Og når lærerne blir innkalt til et møte pr. e-post, kommer meldingen på bokmål.

Det kan ikke være tvil om at den digitale kulturen - først og fremst Internett, e-post og aktiv bruk av søkemotorer i undervisningen - representerer store utfordringer for nynorsken.

MÅLFORMER: Nynorskens forfall skyldes blant annet for stor valgfrihet, Internett og en nynorskelite som motsetter seg gode forslag, skriver Svein M. Sirnes. Siv Seglem/ Dagbladet Vis mer

Den tvinger bl.a. fram mer standardisering av fagspråk av ulik art, og da er det bokmålet som slår igjennom. Skal elever og studenter skrive om et emne, vil de få flest treff dersom de søker på bokmålsord. Det finner de fort ut av - og språket blir deretter: en salig blanding av målformene.

I løpet av noen få tiår har tettsteder og småbyer i nynorskland, som Ørsta og Førde, utviklet seg til merkantile sentre med store varehus og moderne forretninger som tilhører landsdekkende kjeder. I sin markedsføring gjør de bruk av standardisert materiell som i all hovedsak er utformet på bokmål. Lokal tilpasning (les: markedsføring på nynorsk) er det knapt noen som har tanke for.

Mange innser nå at uttrykket «Tal dialekt - skriv nynorsk» på mange måter har vært et feilgrep. Et av resultatene er at nynorskfolk bare i svært beskjeden grad får lytte til det vi kan kalle normrett nynorsk talemål. Det medfører at nynorskskrivende blir usikre på hva som er god nynorsk, ja, at de bent fram mister referanserammen for sin målform.

Styret for Språkrådet ønsker seg en tydelig, enkel og stram nynorsknorm uten sideformer. Målet er å etablere en norm som gjør det lettere å være nynorskbruker. Bredt talemålsgrunnlag, mye brukte former og ord, geografisk spredning og skriftspråktradisjoner er blant de viktigste faktorene som etter styrets oppfatning bør balanseres i en ny norm. Det kan etter mitt syn ikke være tvil om at dette ville være et skritt i riktig retning. Men nå legges altså arbeidet på is. «Kulturministeren har gitt etter for press fra nynorskeliten,» sier styrets nestleder, Magni Øvrebotten, til NRK.

Det er nemlig allment kjent at det er like mange oppfatninger om hvordan nynorsken skal se ut som det er nynorskaktivister. Det er bare en av nynorskens mange utfordringer.