Bare for å ta det med én gang: bildet som illustrerer denne kommentaren er ikke riktig så ille som det ser ut. Det er tatt ved et påkjøringsfelt, der elbilene kan hope seg opp mens de venter på å komme inn i det forgjettede kollektivfeltet.
Men som alle som har kjørt inn og ut av Oslo fra øst eller vest vil ha lagt merke til: elbilene suser forbi i stadig tettere stim. Bare spør drosjesjåførene, sannsigerene på veiene. Eller se på statistikken: I fjor ble det registrert 3950 nye personbiler med elmotor - 1954 flere enn i 2011. Altså en økning på nær 100 prosent.
Litt flere tall: Det er nå anslagsvis 10 000 elbiler i Norge, og fjoråret sto for et kraftig hopp på statistikken. Antallet er ikke veldig høyt, og elbilsalget utgjorde bare rundt 3 prosent at totalsalget av biler i fjor. Men de klumper seg sammen.
For hvorfor har du lyst til å kjøpe elbil? Av alle fordelene - gratis parkering på offentlige p-plasser, ingen bom- eller fergeavgift, sterkt redusert årsavgift, momsfritak ved kjøp, halv firmabeskatning og lave drivstoffutgifter - er det muligheten til å kjøre i kollektivfelt som antakelig peker seg ut som den mest attraktive.
Det er bare å se hvor elbilene er registrert. Selvfølgelig i byene, men gjerne der hvor man pendler i relativt kort avstand inn til arbeidsplassen. Akershus fylke har det høyeste antallet elbiler i landet, og de er i all hovedsak registrert i to kommuner: Bærum, og Asker. Selv om totaltallet for landet er lite, blir det en utfordring fordi elbilene brukes der forholdene ligger best til rette. Og det gjør de definitivt her: En bekjent av meg sparer cirka en time ved å kjøre kollektivt fra Asker og inn til Oslo sentrum. En elbil vil altså spare deg for like mye køtid.
Hva gjør det med oss å se elbilene suse forbi i kollektivfeltet? Vi får kanskje lyst til å gjøre det samme. Akkurat nå er det en reklamekampanje for en av de aller mest populære elbilene, Nissan Leaf - med teksten: «Kjør kollektivt på første klasse». Kampanjen frister like mye som den avslører hva dette handler om. Elbil er i praksis en luksusvare som får lov til å snylte på fellesgoder. 93 prosent av de som eier en elbil, har en bil til i tillegg. Nå er det stadig flere som har råd til å eie to biler - to av ti husholdninger. Øvre middelklasse-profilen er likevel tydelig når vi tenker på at en moderne elbil koster omtrent 250 000 kroner - en ekstrainvestering som det store flertallet av norske familier tross alt ikke har råd til å gjøre.
Da jeg gikk på skolen var det en av pappaene som hadde råd til å kjøpe flere biler enn de fleste andre. For å komme seg raskt på jobben, kjøpte han seg likegodt en minibuss - som han kjørte aleine i kollektivfeltet. Det var en trend som spredte seg, slik at minibussene i 2009 ble stengt ute, med mindre de faktisk kjørte med sju passasjerer i tillegg til seg selv.
I dag ville denne mannen ha kjøpt seg elbil. Ikke for å spare miljøet, men for å komme seg raskt på jobb. En rapport fra Frisch-senteret forteller at mens det blant folk uten elbil er over halvparten som går eller tar kollektivt til jobben - er det bare 14 prosent av elbileierne som gjør det samme. De som kjøper elbil reduserer også sin kollektivbruk kraftig. Naturlig nok. Nå reiser de jo kollektivt på første klasse.
Den samme Frisch-rapporten dveler også ved et annet interessant aspekt ved elbiler: utslippene. I Norge har vi mye ren elektrisitet, men på verdensbasis kommer to tredjedeler av elektrisitetsforsyningen fra fossile kilder. Med en energimiks av kull, gass og olje - vil en elbil ha omtrent samme CO2-utslipp som en hybridbil. En kollektivreisende står selvfølgelig for betraktelig lavere utslipp.
Et nytt hamskifte vil komme når elbiler som Tesla S blir levert til markedet - familiebiler på fem meter, med plass til hele familien og bagasje, med en rekkevidde på opptil 450 kilometer (dagens elbiler kjører 100-170 før de må lade). Over 800 nordmenn har bestilt en slik - som i større grad vil kunne fungere som familiens eneste bil. De første blir levert i år, men skal de da få lov til å kjøre i kollektivfeltet? Når elbilene faktisk begynner å konkurrere med ordinære biler på rekkevidde og komfort, bør de kanskje kunne konkurrere på likere vilkår også i rushtrafikken. Da slipper dessuten busspassasjerene å føle det som om de reiser kollektivt på andre klasse.
