HISTORISK BYGG: Deichmanske bibliotek er et av kulturbyggene i Oslo som skal tømmes - uten at det eksisterer konkrete planer om gjenbruk. Foto: Svein Nordrum / Samfoto / NTB Scanpix
HISTORISK BYGG: Deichmanske bibliotek er et av kulturbyggene i Oslo som skal tømmes - uten at det eksisterer konkrete planer om gjenbruk. Foto: Svein Nordrum / Samfoto / NTB ScanpixVis mer

Nyrike Oslo tømmer historiske kulturbygg

Våre gamle nasjonale signalbygg kan bli stående igjen som tomme skall.

Kommentar

Det bygges og hamres i Kultur-Norge. Hver by med respekt for seg selv får et praktbygg som skal fylles med kultur, fordi kultur angivelig er vitaminsprøyter i det lokale næringslivet. Men hva skjer når gamle kulturbygg tømmes for å fylle nybyggene, som i Oslo? Hva skjer med de tomme skallene?

Det kan ingen svare på. Oslo må være den eneste hovedstaden i Europa som tømmer sine historiske bygninger - museer og biblioteker - uten klare planer for gjenbruk. Så god råd har oljenasjonen Norge at man kan oppgi og forlate kulturhistoriske byggverk som ble til i epoken på 1800-tallet da Christiania ble forvandlet fra provinsby til hovedstad.

Arkitekturhistoriker Even Smith Wergeland har studert de offentlige utredningene for det store kulturflytteprosjektet i Oslo uten å finne spor av drøftinger om gjenbruk av eksisterende bygninger. Han er en av de ansvarlige bak utstillingen «Konsolider eller dø», som er en del av det toårige Oslo Pilot-prosjektet som skal undersøke hva som skjer med de fraflyttede bygningene. I første rekke er det skjebnen til de ikonisk byggene Nasjonalgalleriet, Museet for samtidskunst, Kunstindustrimuseet, Deichmanske bibliotek og Munch-museet som skal utforskes.

Det særegne ved Oslo - i europeisk målestokk - er at en rekke kulturinstitusjoner skal slås sammen og flyttes til nybygg som alle skal ligge ved fjorden. På økonomispråket kalles det konsolidering; de svake skal bli sterkere sammen. Ønsket om å gi muskler til Oslo som «Fjordbyen» har fått politikere og utbyggere til å ville konsentrere alt som er severdig i Bjørvika. Onde tunger sier at selv Holmenkollbakken ville blitt relokalisert til Bjørvika hvis det hadde vært teknisk mulig.

Mens nye prestisjebygg med alabasttak eller knekk i toppen skyter opp langs hovedstadens vannlinje, venter 1800-tallsbyggene i det uvisse på nye innflyttere. Nasjonalgalleriets framtid kan bli avgjort etter at Statsbygg leverer sin utredning i april i år. «Alt» kan skje; et av forslagene til gjenbruk er rettslokaler for Borgarting lagmannsrett. Tidligere har det vært antydet at Universitetet kan bruke det som lesesal.

Økonomi spiller en rolle i beslutningen om gjenbruk. Mens både staten og Oslo kommune bevilger milliarder til nye kulturbygg, kvier man seg for å måtte påta seg vedlikehold av de gamle. Et eksempel på «sparing» er kommunens salg av Sjømannsskolen på Ekeberg for 35 millioner kroner i 1989. Nå leier kommunen den tilbake for 20 millioner i året som videregående skole.

Sløsingen med den kulturelle kapitalen er likevel den mest alvorlige.