Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Nyrike Oslo tømmer historiske kulturbygg

Våre gamle nasjonale signalbygg kan bli stående igjen som tomme skall.

HISTORISK BYGG: Deichmanske bibliotek er et av kulturbyggene i Oslo som skal tømmes - uten at det eksisterer konkrete planer om gjenbruk. Foto: Svein Nordrum / Samfoto / NTB Scanpix
HISTORISK BYGG: Deichmanske bibliotek er et av kulturbyggene i Oslo som skal tømmes - uten at det eksisterer konkrete planer om gjenbruk. Foto: Svein Nordrum / Samfoto / NTB Scanpix Vis mer
Kommentar

Det bygges og hamres i Kultur-Norge. Hver by med respekt for seg selv får et praktbygg som skal fylles med kultur, fordi kultur angivelig er vitaminsprøyter i det lokale næringslivet. Men hva skjer når gamle kulturbygg tømmes for å fylle nybyggene, som i Oslo? Hva skjer med de tomme skallene?

Det kan ingen svare på. Oslo må være den eneste hovedstaden i Europa som tømmer sine historiske bygninger - museer og biblioteker - uten klare planer for gjenbruk. Så god råd har oljenasjonen Norge at man kan oppgi og forlate kulturhistoriske byggverk som ble til i epoken på 1800-tallet da Christiania ble forvandlet fra provinsby til hovedstad.

Arkitekturhistoriker Even Smith Wergeland har studert de offentlige utredningene for det store kulturflytteprosjektet i Oslo uten å finne spor av drøftinger om gjenbruk av eksisterende bygninger. Han er en av de ansvarlige bak utstillingen «Konsolider eller dø», som er en del av det toårige Oslo Pilot-prosjektet som skal undersøke hva som skjer med de fraflyttede bygningene. I første rekke er det skjebnen til de ikonisk byggene Nasjonalgalleriet, Museet for samtidskunst, Kunstindustrimuseet, Deichmanske bibliotek og Munch-museet som skal utforskes.

Det særegne ved Oslo - i europeisk målestokk - er at en rekke kulturinstitusjoner skal slås sammen og flyttes til nybygg som alle skal ligge ved fjorden. På økonomispråket kalles det konsolidering; de svake skal bli sterkere sammen. Ønsket om å gi muskler til Oslo som «Fjordbyen» har fått politikere og utbyggere til å ville konsentrere alt som er severdig i Bjørvika. Onde tunger sier at selv Holmenkollbakken ville blitt relokalisert til Bjørvika hvis det hadde vært teknisk mulig.

Mens nye prestisjebygg med alabasttak eller knekk i toppen skyter opp langs hovedstadens vannlinje, venter 1800-tallsbyggene i det uvisse på nye innflyttere. Nasjonalgalleriets framtid kan bli avgjort etter at Statsbygg leverer sin utredning i april i år. «Alt» kan skje; et av forslagene til gjenbruk er rettslokaler for Borgarting lagmannsrett. Tidligere har det vært antydet at Universitetet kan bruke det som lesesal.

Økonomi spiller en rolle i beslutningen om gjenbruk. Mens både staten og Oslo kommune bevilger milliarder til nye kulturbygg, kvier man seg for å måtte påta seg vedlikehold av de gamle. Et eksempel på «sparing» er kommunens salg av Sjømannsskolen på Ekeberg for 35 millioner kroner i 1989. Nå leier kommunen den tilbake for 20 millioner i året som videregående skole.

Sløsingen med den kulturelle kapitalen er likevel den mest alvorlige.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media