Nysgjerrig på de støyende, kjekke idrettsguttene?

«Everybody Wants Some!!» ser på dem med varm nysgjerrighet.

FILM: Vanligvis er de irriterende brølaper i bakgrunnen når historier fra det amerikanske collegelivet skal fortelles. Men i «Everybody Wants Some!!» står de eplekjekke guttene på baseballaget i sentrum, som gjenstander for regissør Richard Linklaters varme, åpne interesse.

Tilbake til 1980

Det er 1980, panneluggene er lange og skjortene trange. Gjengen som møtes før semesterstart er høye, pene, og påfuglaktig klar over det. De er konstant på utkikk etter neste jente som kan være troende til å kle av seg sammen med dem.

De timene hvor dette ikke er ser ut til å skje i umiddelbar fremtid, tilbringer de med en uendelig variasjon av konkurranser og pek, i et studium av guttete gutters måte å være sammen på. Det er ingenting som ikke kan gjøres til enn liten mannjevning

Et blunk i livet

Alt dette vises frem med en slik humanisme, en slik sans for fryden, iveren og sårbarheten som bor inne i bergene med caps og tubesokker, at det er umulig ikke å bli glad i dem, og ikke å smile av den entusiastiske utvekslingen av frekkheter dem i mellom, der også nyansene guttene imellom kommer frem.

Spillet er bemerkelsesverdig følsomt til å være i roller som krever mye basing og kaving og høyt støynivå, men også øyeblikk av forvirring og frustrasjon. Hovedpersonen Jake (Blake Jenner) synes å betrakte alt som skjer med noe mer distanse enn de andre, som lever i en blanding av nuet og forventningen om neste fest. Han er den som setter ord på usikkerheten som ligger under, når gutter som alle var stjerna på laget på det lille stedet de kom fra, skal forsøke å hevde seg blant jevnbyrdige. Han vet at det han nå opplever, er flyktig, et blunk.

Alt er lydhørt observert av Linklater, kanskje den amerikanske filmskaperen som har tenkt mest over forholdet mellom den forgangne og den nåværende versjonen av en selv. «Before Sunrise»-trilogien og «Boyhood» er også utforskninger av umerkelige forskkyvninger i tid. Men Linklater utbasunerer aldri tankene sine. Han står bare og følger med. Heldigvis.