Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Nysgjerrige Koht

Christine Koht er frittgående igjen og vi liker det ganske så godt. Her er det noe å lære og le av for alle.

TV: Koht drar denne gangen ut på en lissom-sosialantropologisk feltstudie for å sjekke ut hvem den norske mannen er. I utgangspunktet ingen enkel oppgave, ettersom vi norske menn ofte ikke aner hvem vi er, var eller hva vi skal bli. Men, Koht har tidligere vist at hun liker denne typen utfordringer, urban bitch goes common people (oversatt til nynnenorsk blir dette «urban budeie på tur i folkedypet»).

Originalt

«Jakten på den norske mannen» har potensial til å forlyste oss sju tirsdager til i forsøkene på å finne ut hva mannfolka liker, hvem de elsker og hvordan den norske mannen egentlig har det.

Koht har tatt for seg de mange som bærer navnene Jan Johansen, originalt nok. Hennes styrke er hennes naive interesse og nysgjerrighet om de rareste små ting. Hun evner også å stille de «dumme» spørsmålene.

Hun vil være personlig, og klarer balansegangen privat/personlig uten at det blir klamt eller at hun går for langt inn i de private sfærene hos dem hun treffer. Koht inngir tillit, og dermed får hun folk til å føle seg trygge i hennes selskap. Hun får de aller fleste til å lette på både slør, crosshjelmer og snekkerbukser.

Noen ganger mistenkes hun for å ville spille Johansen-ene noen puss for å øke dramaturgien, men dette er godt innenfor uskrevne presselover.

Tekststøy

Det må nødvendigvis bli en viss informasjonstetthet under et slikt uvitenskapelig tv-forskningsprosjekt, og ved klippebordet skulle Koht & co. ha strammet inn. Blant annet lesses det på med for mye visuelt tekststøy som farer forbi uten mål og mening. Og det spørs om norske menns ve og vel holder i åtte omganger?

«Jakten på den norske mannen» er til en viss grad i tråd med programmer vi har sett fra den australske kokosdama Ruby Wax. Koht gjør likevel øvelsen bedre, fordi hun først og fremst benytter seg av enkle journalistiske metoder. Og, hun har etter hvert lært å la dem hun møter slippe langt mer til. Bra det, Koht.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media