Nytenking i bokbransjen?

Eierskapene har alltid gått på kryss og tvers, skriver Mads Nygaard.

SVAR TIL ARVE JURITZEN: Norske bokhandlere har en kvalitet og et omfang som ingen andre land i verden, skriver Mads Nygaard.  Foto: Berit Roald / SCANPIX
SVAR TIL ARVE JURITZEN: Norske bokhandlere har en kvalitet og et omfang som ingen andre land i verden, skriver Mads Nygaard. Foto: Berit Roald / SCANPIXVis mer

Arve Juritzen har som høyrøstet aktør et godt medietekke i markedsføringen av seg og sitt.

Nå ønsker han at jeg skal stå skolerett og svare på hans spørsmål - selv om de er besvart utallige ganger tidligere. Og hvorfor ikke?

Historien gir også et svar: Aschehoug ble grunnlagt som bokhandel i 1872. Forlagsvirksomheten startet året etter, og bokhandel og forlag var under samme eierskap frem til 1900. I 1919 ble Aschehougs Bokhandel overtatt av en ny forlegger, Johan Grundt Tanum. Forlagene Cappelen, Damm og Dybwad drev fortsatt sine bokhandlere i Oslo helt frem til 1970-tallet. Nytt bokhandlereierskap for Aschehoug oppstod i 1982, da Norlis bokhandel ble kjøpt - først delvis og dernest fullstendig i 1991. Etableringen av Norli som kjede startet i 2000. I 1962 ble Den norske Bokklubben startet med Gyldendal, Cappelen,Tiden og Aschehoug som eiere. Da Bonnier inntok Cappelen i 1987, startet de sin egen bokklubb. Da Gyldendal kjøpte Tiden med deres eierskap i Den norske Bokklubben, raste paritetsdebatten i media og endte i fredelig deling mellom gründerne.

INNLEGGSKRIBENTEN: Mads Nygaard er konsernsjef og forlegger i Aschehoug. Foto: Cornelius Poppe / Scanpix
INNLEGGSKRIBENTEN: Mads Nygaard er konsernsjef og forlegger i Aschehoug. Foto: Cornelius Poppe / Scanpix Vis mer

Jeg vil også minne om Pax og Oktober som startet bokklubben Dagens Bok tidlig på 1980-tallet. Argumentene for initiativet var i stor grad de samme som dem Juritzen nå tar opp - hvem bestemmer over hvem, lisensavgiftens og bokhandlerrabattenes størrelse. Miljøene i de to småforlagene ville ikke la seg diktere. Dagens Bok bidro lenge i betydelig grad til spredning av kvalitetsbøker. Til slutt ble bokklubben solgt, og Pax og Oktober ble medeiere i Den norske Bokklubben. Oktober-bokhandlerne var lenge drevet som et idealistisk foretakende. Tronsmo bokhandel lever fremdeles i beste velgående, igjen med Pax og Oktober på eiersiden. Et spennende konkurranseutspill etter at Aschehoug hadde startet bygging av Norli-kjeden, kom da den Gyldendaleide bokhandlerkjeden Ark ble etablert ved et storoppkjøp aven rekke Librisbutikker på slutten av 1990-tallet. Cappelen Damm kjøpte gamle Aschehougs bokhandel, Tanum i 2006.

Listen over tilsvarende endringer er mye lengre og kunne gjerne ha rommet Aschehoug og Gyldendals kjøp av Aller forlag og fusjonsplanene mellom Libris og Norli. Poenget med denne oppsummeringen er å minne om at forlag, bokhandel og bokklubbvirksomhet er sterkt integrerte virksomheter i samme fag og bransje. Selv om arbeidsfordelingen alltid har vært klar, har eierskapene gått på kryss og tvers. Aktørene har vært opptatt av å sikre hovedoppgaven med å bringe bøkene ut til leserne og kontinuerlig omstilt seg og sin virksomhet i forhold til de muligheter og krav som gjelder i markedet.

Bokbransjens samfunnsoppdrag har vært sikret gjennom en gjensidig avtale, Bransjeavtalen og senere Bokavtalen.

At norske bokhandlere har en kvalitet og et omfang som ingen andre land i verden skyldes utvilsomt konkurransen med så mange som fire- fem store og utallige små forlag i dette lille landet og konkurranse mellom alle salgskanaler - bokhandel, bokklubber og på nettet. I de øvrige nordiske land er situasjonen dominert av enkeltforlag. Uten flere forlags satsning ville mye vært mindre i Norge. Det norske bokmarkedet er nesten tre ganger så stort som det danske og dobbelt så stort som det svenske, regnet i forhold til innbyggertall.

I dag har vi flere forlagskonkurrenter enn noensinne og det skrives, leses og selges mer litteratur enn noensinne. Nå gjelder det å ta vare på den positive utviklingen og beskytte seg mot forflatende kommersialisering. Det har myndighetene sett. En stabiliserende boklov er forhåpentligvis snart under utredning. Da vil også eierskapenes positive og kritiske sider bli vurdert.

En effektivisering av eierskapet i norsk bokhandel er uunngåelig om man ønsker et bredt og godt tilbud til leserne i hele Norge. Det er en forutsetning at bokhandelen klarer å opprettholde kvaliteten. Bredde i utvalget koster penger og gjør bokhandeldrift til en lavmarginaktivitet. Men ingen er tjent med at det kun er listetopper og internasjonale bestselgere på salgsdiskene.

Derfor har alle forlag den samme adgangen til å benytte bokhandelen og bokklubbene. Juritzen forlag er i seg selv et bevis på at bokhandelen kan løfte bøkene ut til leserne i hopetall - og Arve Juritzen får pengene sine. I bokhandelen og på nettet finner den kresne norske leseren i tillegg et stort utvalg andre titler.