ØNSKER NYTT MÅL PÅ FATTIGDOM: Torbjørn Røe Isaksen. Foto: Endre Vellene / Dagbladet
ØNSKER NYTT MÅL PÅ FATTIGDOM: Torbjørn Røe Isaksen. Foto: Endre Vellene / DagbladetVis mer

Nytt fattigdomsmål

En barnehageplass har like mye verdi for en familie, uavhengig av om det er staten eller familien som betaler regningen.

Meninger

I våre offisielle statistikker måler vi i Norge fattigdom ved å se på husholdningers samlede inntekt etter skatt, sammenliknet med medianen. Inntekten fra arbeid og investeringer legges sammen med overføringer fra det offentlige, mens skatteutgifter trekkes fra. Er den under 60 prosent av medianinntekten, regnes man som fattig.

Norge har også en av verdens mest velutviklede velferdsstater, som i vesentlig grad basere seg på at det offentlige ikke bare bidrar med kontantytelser, men også med sterkt subsidierte eller gratis velferdstjenester. Derfor er det ikke rart at kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i denne avisa i helga ønsket seg et fattigdomsmål som tar hensyn til verdien av disse tjenestene, slik blant annet Anniken Huitfeldt har etterlyst før ham.

Røe Isaksens motiveres naturlig nok av at regjeringen han sitter i har hatt fokus på tjenestetilbudet som en del av fattigdomsbekjempelsen. Han nevner brukerstyrt personlig assistent, gratis kjernetid i barnehagen og et løft for psykisk helse. Dette er tjenester som i stor grad bedrer livene for dem som i dag har lave inntekter.

Samtidig vil nye mål for fattigdom og ulikhet redusere antall fattige og ulikheten rent definisjonsmessig, noe Røe Isaksen er fullt klar over. Han sier blant annet at «vi skal passe oss for å bedrive regneøvelser for å få folks problemer til å forsvinne på papiret. Det er dypt umoralsk.»

Dagbladet er enig med Røe Isaksen, både i at det trengs et nytt mål og i reaksjonen på at det vil gi færre fattige. Debatten trenger et bedre mål, men det må ikke brukes som påskudd for å begrense innsatsen for å redusere fattigdommen i Norge. Der trengs det en sterkere innsats, ikke svakere.

Et mål som også inkluderer offentlige tjenester vil bidra til å gjøre innsatsen mer treffsikker. Slik fattigdom måles i dag gir ikke målet et godt nok bilde av hvordan politikk påvirker den. En barnehageplass har like mye verdi for en familie, uavhengig av om det er staten eller familien som betaler regningen.

Det er også verdt å minne om at en av grunnene til at regjeringens politikk nå slår bedre ut på mål som inkluderer offentlige tjenester er den sterke veksten i bruken av oljepenger. Dette vil endre seg når veksten i pengebruken fra pensjonsfondet nå flater ut, og politikerne må begynne å prioritere. Et bedre mål vil blottlegge konsekvensene for dem med lavest inntekt, om politikerne prioriterer ved å kutte i offentlige tjenester.