Nytt forsvar i ubalanse?

Forsvarssjefens forslag representerer en nøye avstemt balanse mellom drift og investering.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Den langtidsproposisjonen om Forsvaret som Regjeringen la fram i februar, foreslår en tilnærmet lik forsvarsstruktur som den Forsvarssjefen konkluderte med i Forsvarsstudien 2000 (FS 2000). Strukturen innebærer en økonomisk drevet reduksjon av Forsvarets størrelse, kombinert med en sikkerhetspolitisk drevet endring av innholdet. Forsvaret må tilpasses to primærhensyn; henholdsvis å møte direkte sikkerhetsutfordringer mot Norge og delta med synlige bidrag til internasjonale operasjoner. Fordi strukturen er vesentlig mindre enn dagens, vil det være nødvendig å gå til en drastisk reduksjon av antall steder der Forsvaret har virksomhet. Dette er en forutsetning for at driftsutgiftene kan reduseres til et nivå som er ca. to milliarder kroner lavere pr. år enn i dag, noe som igjen er forutsetningen for å sikre tilstrekkelige nødvendige investeringer i moderne materiell. Forsvarssjefens strukturforslag representerer med andre ord en nøye avstemt balanse mellom drift og investering. Dersom Forsvaret påtvinges en høyere drift, for eksempel ved pålegg om å opprettholde aktiviteter på bestemte steder, forrykkes denne balansen. Det innebærer at driftsutgiftene blir større enn forutsatt, hvilket medfører en tilsvarende reduksjon av materiellinvesteringene. Dermed vil det være nødvendig med en ytterligere reduksjon av antall hæravdelinger, marinefartøyer og fly. Det samme skjer dersom Forsvaret ut fra distrikts- eller næringspolitiske hensyn pålegges å anskaffe bestemte materielltyper som ikke inngår i Forsvarssjefens strukturforslag. Dette fører til at Forsvaret må anskaffe materiell som vi, etter at vi har fått det, ikke har ressurser til å bruke. Men ikke bare det; fordi vi også må betale selve anskaffelsen innenfor de fastsatte rammene, vil midler som egentlig var satt av til andre formål, måtte omprioriteres. Det fører til at vi ikke kan bruke andre enheter som allerede er anskaffet, eller at planlagte materiellprosjekter må reduseres, utsettes eller kanselleres. Samlet innebærer derfor denne type pålegg at vi i tillegg til å anskaffe materiell som ikke er prioritert, også helt eller delvis ødelegger verdien av andre investeringer som allerede er gjort. Sammen med forsvarsbudsjetter som aldri ble i samsvar med intensjonene, har dette over tid ført Forsvaret ut i en ubalanse mellom aktivitet og ressurser. Denne ubalansen prøver vi nå å rette opp, for å skaffe landet et forsvar tilpasset de ressurser politisk besluttende organer synes villig til å sette av til formålet.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer