Nytt fra Vreeswijk

Med en gitarinnledning som i de første sekundene minner om en akustisk versjon av «While My Guitar Gently Weeps», er vi direkte inne i denne platas mest oppsiktsvekkende spor.

Det er en hittil upublisert studioversjon - gjort i Tromsø midt på 1980-tallet - av Erik Lindorms «Nya gatan», en flott og umiddelbart fengende låt. Sammen med en liveversjon av Leadbellys «Black Girl» forsyner den Vreeswijk-katalogen med nytt og verdifullt materiale.

Plata inneholder i alt 16 spor, drøyt halvparten av dem identifisert som liveopptak fra Drammen og Tromsø. Flaskeklirr og oppmerksomt bifall bidrar til kompet på en del av sporene, uten at det virker altfor forstyrrende.

Vi får ellers høre de fleste sidene av Vreeswijk unike talent; den sosiale satirikeren i tre viser om taperen «polaren Pär», den ømme kjærlighetssangeren, samba-fortolkeren, dessuten versjoner av Vreeswijk-standards som «Sportiga Marie» og «Somliga går med trasiga skor», kompet av en ukjent bassist i et ukjent studio.

Både perler og kuriositeter med andre ord. Et ellers vakkert cover inneholder en tekst på svensk samt to tomme sider. De burde vært fylt med et eller annet om det varme og nære forholdet mellom Vreeswijk og Norge, der alle disse opptakene er funnet «i källare och på vindar», som det heter i den sparsomme teksten. Noen personlige liner notes m/foto ville gitt utgivelsen den tyngde og respekt den fortjener.