NY LOV: Helseminister Bent Høie (H) foreslår en ny lov som gjør det mulig å skifte kjønn i folkeregisteret uten å ha en bestemt diagnose og uten medisinsk behandling. Foto: Vidar Ruud / NTB Scanpix
NY LOV: Helseminister Bent Høie (H) foreslår en ny lov som gjør det mulig å skifte kjønn i folkeregisteret uten å ha en bestemt diagnose og uten medisinsk behandling. Foto: Vidar Ruud / NTB ScanpixVis mer

Nytt kjønn med et tastetrykk?

I praksis kan hvem som helst logge seg inn på Altinn og endre kjønn.

Meninger

Et nytt lovforslag vil gjøre det lettere for ditt tenåringsbarn å endre juridisk kjønn enn det er å skifte navn. Går forslaget igjennom vil det å endre juridisk kjønn kunne utføres så ofte man vil, og ved et tastetrykk. Konsekvensene vet vi lite om - for de har ikke blitt utredet.

Vi understreker at vi støtter store deler av lovforslaget, særlig at kastrasjonskravet foreslås fjernet. For Harry Benjamin ressurssenter (HBRS), pasientorganisasjonen for personer med kjønnsdysfori (født i feil kropp), er dette en svært viktig seier. Vi er like fullt bekymret for hvilke konsekvenser de øvrige forslagene vil kunne få.

Går forslaget gjennom, kan man ved et tastetrykk endre hvilket kjønn man er registrert som i offentlige registre. Et barn på 16 år kan endre kjønn uten at foreldre er informert. Man kan endre kjønn så mange ganger man ønsker. Det blir lettere å endre kjønn enn å endre navn.

Vi frykter at forslaget i praksis fører til at folk i en sårbar fase mister et sikkerhetsnett. De aller fleste som opplever å ha et annet kjønn enn det de fikk ved fødselen, er svært reflekterte rundt det. Samtidig ser vi at det i sjeldne tilfeller bunner i et ønske om flukt fra tidligere dramatiske hendelser. Selv om juridisk kjønnsbytte kan føles som den eneste rette løsningen, er vi bekymret over at valget nå kan tas alene foran PC-en, uten at hjelpeapparat og nettverk får sjanse til å fange opp dem som trenger det.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Folk vet best selv hvilket kjønn de har, sier helseministeren. I prinsippet er vi enige. Men vår erfaring gjennom 16 år viser at flere trenger både tid, hjelp og støtte både før og etter de finner den identiteten de føler seg hjemme i. Et velfungerende støtteapparat er kritisk viktig.

Loven er ment å hjelpe de få som opplever å være et annet kjønn enn de ble tildelt ved fødsel. I praksis kan hvem som helst logge seg inn på Altinn og endre kjønn. Et eventuelt misbruk vil ramme dem lovforslaget er ment å hjelpe. Om en ordning som er ment godt ender med å bli nachspielunderholdning for spøkefugler, er det helt ødeleggende for respekten for at dette er helt reelt og eksistensielt problem for noen få. I Danmark har en liknende lov allerede blitt misbrukt. En kunstner født i mannskropp endret kjønn, og sto naken i damegarderoben med lovteksten som dekke. Juridisk er vedkommende kvinne, og var i sin fulle rett.

«Selvfølgelig er der et kunstnerisk aspekt i det her. For det sætter jo fokus på en lov, der er fuldstændig tåbelig, fordi den er hastet igennem. Jeg følger bare loven, og hvis der er nogen, der har lavet en fejl, så er det dem, der har sjusket en lov igennem og ikke taget højde for problematikker som den her», uttalte hun.

Den danske loven har en seks måneders refleksjonsperiode fra man søker, til kjønn endres i offentlige registre. Likevel ble den misbrukt. I Norge foreslås det ingen refleksjonsperiode.

Den danske loven omtales av enkelte som et stort framskritt for mennesker som er født i feil kropp. Leser man også det med liten skrift, famler glansen betydelig. Definisjonen av kvinner og menn er nemlig klar:

Kvinde: en person med livmoder eller æggestoksvæv.

Mand: en person med mindst en testikel.

Om man får diagnosen transseksualisme i Norge, utløser det rett til kjønnsbytte. I dette ligger alt fra kirurgisk hjelp til å bli akseptert som kvinne og mann på linje med andre kvinner og menn. Slik er det åpenbart ikke i Danmark. Å bytte juridisk kjønn utløser ifølge definisjonen over ikke anerkjennelse for å være kvinne og mann på linje med biologisk fødte kvinner og menn. Denne skjebnen deles for øvrig med kvinner og menn som av andre grunner ikke har eggstokkvev, livmor og testikler.

En lov som er ment å forhindre diskriminering, får med andre ord motsatt effekt. Blir en liknende løsning innført her, blir vernet og anerkjennelsen vår målgruppe har i dag dramatisk svekket. Det må unngås.

En rekke øvrige spørsmål står ubesvart. Hvilke rettigheter følger med et juridisk kjønnsbytte? Vil det biologiske eller juridiske kjønnet legges til grunn ved fengsling? Kan man som juridisk kvinne, men kroppslig mann, kreve henvisning til kirurgi for å endre kjønnsorganene, på liknende grunnlag som når medfødte misdannelser gir rett til kirurgisk hjelp? Vil man kunne få utskrevet kjønnshormoner på grunnlag av sitt juridiske kjønn? En person som er født i en kvinnekropp, men har et mannlig juridisk kjønn, vil jo mangle testosteron. Og om man blir nektet testosteron eller kirurgi, vil ikke det være diskriminering av det juridiske kjønnet? Og hva vil skje med 16-åringen som skifter kjønn uten at foreldrene vet det?

Hovedinnvendingen vår mot forslaget er med andre ord at departementets ekspertutvalg har valgt å overse en viktig del av oppdraget de fikk: å gjennomføre en konsekvensutredning. Begrunnelsen er noe underlig.

Lovforslaget har ikke konsekvenser, mener de. En sånn konklusjon har større tyngde om den trekkes på grunnlag av nettopp en utredning - og ikke på synsing.

Vi understreker at vi er veldig glade for at helseministeren tar problemstillingen på alvor.

Nettopp derfor ber vi om en konsekvensutredning, for å unngå at loven ender opp med å undergrave synlighet og forståelse for en allerede sårbar gruppe.

Vi trenger anerkjennelse og likeverd på sikt - ikke en juridisk quick fix. Vi ønsker en gjennomtenkt, sterk og troverdig lov.