DEBATT

Nytt kjønn med et tastetrykk?

I praksis kan hvem som helst logge seg inn på Altinn og endre kjønn.

NY LOV: Helseminister Bent Høie (H) foreslår en ny lov som gjør det mulig å skifte kjønn i folkeregisteret uten å ha en bestemt diagnose og uten medisinsk behandling. Foto: Vidar Ruud / NTB Scanpix
NY LOV: Helseminister Bent Høie (H) foreslår en ny lov som gjør det mulig å skifte kjønn i folkeregisteret uten å ha en bestemt diagnose og uten medisinsk behandling. Foto: Vidar Ruud / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Et nytt lovforslag vil gjøre det lettere for ditt tenåringsbarn å endre juridisk kjønn enn det er å skifte navn. Går forslaget igjennom vil det å endre juridisk kjønn kunne utføres så ofte man vil, og ved et tastetrykk. Konsekvensene vet vi lite om - for de har ikke blitt utredet.

Vi understreker at vi støtter store deler av lovforslaget, særlig at kastrasjonskravet foreslås fjernet. For Harry Benjamin ressurssenter (HBRS), pasientorganisasjonen for personer med kjønnsdysfori (født i feil kropp), er dette en svært viktig seier. Vi er like fullt bekymret for hvilke konsekvenser de øvrige forslagene vil kunne få.

Går forslaget gjennom, kan man ved et tastetrykk endre hvilket kjønn man er registrert som i offentlige registre. Et barn på 16 år kan endre kjønn uten at foreldre er informert. Man kan endre kjønn så mange ganger man ønsker. Det blir lettere å endre kjønn enn å endre navn.

Vi frykter at forslaget i praksis fører til at folk i en sårbar fase mister et sikkerhetsnett. De aller fleste som opplever å ha et annet kjønn enn det de fikk ved fødselen, er svært reflekterte rundt det. Samtidig ser vi at det i sjeldne tilfeller bunner i et ønske om flukt fra tidligere dramatiske hendelser. Selv om juridisk kjønnsbytte kan føles som den eneste rette løsningen, er vi bekymret over at valget nå kan tas alene foran PC-en, uten at hjelpeapparat og nettverk får sjanse til å fange opp dem som trenger det.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer