Nytt London-museum i megaformat

LONDON (Dagbladet): I dag åpner Londons nye kunstmuseum, med et stort oppbud av kjentfolk fra politikk, kultur og underholdningsliv. Møtet med Tate Modern inne i den gamle kraftstasjonen ved Bankside vil komme til å ta pusten fra de fleste.

Dronning Elizabeth blir liten når hun skal forestå innvielsen under en mer enn kongelig takhøyde på 35 meter. Dimensjonene i den tidligere turbinhallen kan sågar få spenningen til å synke i konflikten mellom statsminister Tony Blair og hovedstadens nyvalgte ordfører Ken Livingstone.

Museumsdirektøren, svensken Lars Nittve, virket nesten som om han var ladet opp på energien fra bygget under pressevisningen forleden. Nittves intense oppgløddhet konkurrerte ut hans korrekte dress-striper og britiske snitt.

- Åpenhet og «friendliness» er nøkkelordene når vi skal møte vårt publikum, og den sjenerøse høyden har gitt oss rom for å presentere en samling av det klassisk moderne og samtidskunsten uten noe tradisjonelt hierarki, forklarte den begeistrete 45-åringen Dagbladet.

Gratis adgang

Krafttilskuddet kan han nok trenge i dager med utallige intervjuer og diverse «previews» før dagens seremonielle og kveldens kjendisspekkete innvielsesparty med Madonna og Mick Jagger på plass.

I morgen kan publikum gratis strømme inn i den 155 meter lange hallen, som de sveitsiske arkitektene Herzog og de Meuron har forvandlet med finesse og lydhør sans for mulighetene i sir Giles Gilbert Scotts industrielle landemerke fra 1947. I motsetning til sine 150 konkurrenter forsto de tegningen i den skyline som kraftstasjonen utgjør en del av på østsiden av Themsen.

  • Det nye Tate ligger ved Bankside på Themsens østre bredd.
  • Du kommer dit med undergrunn til stasjonen Southwark, og må passere elva på den såkalte Millennium-brua. Brua strekker seg fra like nedenfor St. Pauls-katedralen og over til museet.
  • Tate Modern hjemmeside.

    Spektakulær


    Scotts arkitektoniske ambisjoner var ikke mindre enn at den enorme, tårnliknende mursteinspipa skulle bli et industrialismens motsvar til det sakrale signalet fra Christopher Wrens klassiske kuppel på St. Paul's Cathedral på den andre siden av elva. Disse to severdighetene vil for øvrig snart være forbundet med Norman Fosters/Anthony Caros Millenniumbru, hvor fotgjengerne får eneretten i den ellers så biltette byen.

    Duoen fra Sveits har tranformert elektrisitetsverkets reine bruksbygning til både å bli en spektakulær opplevelsesarkitektur og gi rikelig rom for all slags kunst i 85 separate saler. Det er som et eget bygg - på ikke mindre enn sju etasjer - reiser seg i venstre halvdel og full lengde av turbinhallen.

    Rom for pauser


    En ny etasje er vunnet ut av den opprinnelige grunnen, og den støpte rampen mot hovedinngangen fungerer som en skrånet aveny ned mot det piazza-store bunnplanet. Innvendig er det en så god samklang mellom de opprinnelige elementene og den nyinstallerte delen at man kan lure på hvor Scott slapp og Herzog/de Meuron overtok. Svartmalte bærebjelker i jern står stilig så vel mot de gråpussete murveggene som i kontrasten med utstillingsdelens gjennomlyste glassutbygg.

    Fra glassutbyggene holder man stadig kontakt med hallen, i spesielt innredete pauserom mellom utstillingssalene innenfor. Det kan saktens trenges, for her har Tate endelig fått plass til de store delene av samlingen som sjelden eller aldri var synlige i det gamle museet ved Millbank (som nå heter Tate Britain).

    Verkene er ikke bare kommet ut av sin magasinerte tilstand, men inngår nå i en sammenheng hvor kunsthistorisk kronologi fra Paul Cézanne til Tony Cragg viker for kunstnerisk dialog over decenniene.

    Utvidet betydning


    Picassos kubisme og Donald Judds minimalisme blir naturlige naboer. Giacomettis langstrakte figurer står slående mot Barnett Newmans lineære dramatisering. Surrealisten Dalms «Hummertelefon» får kontakt med urovekkende objekter av britene Cathy de Moncheaux og Colin Self, mens derimot Monets vannliljer ikke finner flyten sammen Richard Longs sprutende elveløp i tusj.

    Overraskende nok grupperer utstillingsleder Ivona Blazwick & Co den nye kunsten innenfor klassiske sjangere som historiemaleri, stilleben, landskap og akt, men de gamle begrepene får så desidert en aktualisert og utvidet betydning.

    Likevel er det en nestor på dagens internasjonale kunstarena - Louise Bourgeois - som tar kommandoen på denne skueplassen for et nytt århundre. Den 89 år gamle fransk-amerikanske skulptøren slår til med tre tårnkonstruksjoner i stål. De tar deg et svimlende, utvendig trappeløp ni meter opp i, og deretter ned gjennom, hennes visuelle verden av angst og håp. Overvåket av et like høyt og metallisk edderkoppmonster gir Bourgeois' bidrag beskjed om at Tate nå tar tetplass i kunstlivet.

    harald.flor@dagbladet.no

Tate Tate Modern er Londons store, nye og monumentale kunstmuseum. Museet åpner i dag.Det nye Tate ligger ved Bankside på Themsens østre bredd.Du kommer dit med undergrunn til stasjonen Southwark, og må passere elva på den såkalte Millennium-brua. Brua strekker seg fra like nedenfor St. Pauls-katedralen og over til museet.
Tate Modern hjemmeside.
Tate Tate Modern er Londons store, nye og monumentale kunstmuseum. Museet åpner i dag.Det nye Tate ligger ved Bankside på Themsens østre bredd.Du kommer dit med undergrunn til stasjonen Southwark, og må passere elva på den såkalte Millennium-brua. Brua strekker seg fra like nedenfor St. Pauls-katedralen og over til museet. Tate Modern hjemmeside. Vis mer
TÅRN I TURBINHALLEN: To av Louise Bourgeois' ni meter høye konstruksjoner i stål.