Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Nytt NATO - sterkere FN

Kanskje kunne Midt-Østen være stedet der NATO under FN-mandat for første gang kan gå utenfor sitt gamle operasjonsområde for å opprette fred, skriver Thorbjørn Jagland.

KRISENE I EU, NATO OG FN om Irak er et forvarsel om at Norge må innstille seg på nye sikkerhetspolitiske realiteter utover i dette tiåret. Det er vanskelig å si hvor utviklingen vil gå. Men Norge kan ikke bare sitte stille å vente på hva som blir servert oss. Vår mulighet til å påvirke er riktignok mindre enn den kunne ha vært om vi var medlem i EU. EU vil i stor grad avgjøre hva slags sikkerhetspolitisk mønster vi vil få. Men Norge er fortsatt medlem av NATO og FN, to hjørnesteiner i norsk utenriks- og sikkerhets-politikk. Da må Norge utvikle en politikk for hva vi vil med disse organisasjonene.

La oss ta utgangspunkt i det som er det mest sannsynlige. Nemlig at EU etter hvert vil ta over en del av de oppgavene som NATO i dag har. Dette ble endelig vedtatt på EU-toppmøtet i København og en avtale er undertegnet mellom EU og NATO som garanterer EU adgang til å bruke NATOs ressurser i krisehåndtering. Det er bestemt at EU vil overta NATOs operasjon «Allied Harmony» i Makedonia. EU har også sagt seg villig til å overta NATO-operasjonen i Bosnia.

SPØRSMÅLET ER hva som vil skje med NATO når EU tar over en del av NATOs gamle oppgaver? Spørsmålet blir reist om NATO da bør få oppgaver utenfor det tradisjonelle ansvarsområdet - at NATO blir en mer global organisasjon. Jeg mener at dette ikke uten videre bør avvises. For NATO er den eneste gjenværende flernasjonale militære struktur i verden. Noe FN vil trenge i framtida hvis FNs reelle makt til ikke bare å sikre fred, men også å skape fred skal styrkes.

FN har under de såkalte tvangstiltakene i FN-paktens artikkel 7 adgang til å utplassere fredsbevarende styrker - de såkalte «blå hjelm»-styrkene. Disse er det viktig å sikre fordi de i mange tilfeller har spilt en helt avgjørende rolle. Men vi har også sett at de har stått maktesløse. Som for eksempel i Srebrenica der FN-soldatene ikke kunne gjøre annet enn å bivåne at over 7000 mennesker ble slaktet ned. Det var da NATO-styrken rykket inn og opprettet fred og sikkerhet i landet.

I Kosovo var situasjonen den samme. De ubevæpnede OSSE-observatørene måtte trekkes ut da Milosevic begynte med sin etniske rensing. NATO måtte igjen rykke inn for å sikre sivilbefolkningen.

90-TALLET lærte oss at FN trenger å kunne trekke på en robust militær styrke med en klar kommandostruktur. NATO kan selvfølgelig ikke ordne opp i alle situasjoner. Men NATO kan bli avgjørende i noen konflikter. Da må NATO settes i stand til det, og det må være et avklart forhold til folkeretten. Og jeg vil ta til orde for å undersøke om tvangstiltakene i FN-pakten kan moderniseres eller utfylles med flere redskaper enn de Sikkerhetsrådet i dag rår over.

La meg ta et eksempel der NATO og FN kunne spille på lag, kanskje med nye muligheter for tvangstiltak under kapittel 7: Nemlig konflikten mellom palestinere og israelere. Det synes helt klart for meg at det ikke vil være mulig å inngå en fredsavtale som etablerer en palestinsk stat som kan leve side om side med Israel uten at grensene garanteres av en militær styrke. Mistilliten på begge sider er så sterk etter alt som er skjedd, og Midt-Østen vil i lang tid framover være dominert av regimer som er alt annet enn demokratiske og fredsinnstilte, slik at begge parter vil ha behov for en robust militær garanti hvis de skal få befolkningen med på en fredsavtale.

NATO ER SOM SKAPT for å takle en slik situasjon. Israel vil insistere på at amerikanerne skal være tungt inne i en eventuell militær styrke. Det samme vil palestinerne. Men for dem er dette ikke nok. De vil også ha med seg europeerne. Amerikanerne og europeerne utgjør kjernen i NATO. Vi skal også huske på at det eksisterer et eget NATO-Russland-råd som gjør det mulig å koble inn russerne. Det eksisterer dessuten partnerskapsavtaler med 27 land som også kan åpne for at land som for eksempel Sverige og Finland kan delta.

Vi ser derfor at den måten NATO har organisert seg på, og det samarbeidet som er utviklet i hele det euro-asiatiske og euro-atlantiske området gjør NATO til en virkelig flernasjonal styrke som kan spille en troverdig fredsbevarende rolle.

MEN PROBLEMENE er mange. Det største er kanskje at det eksisterer både et politisk gap og et teknologisk gap over Atlanteren mellom amerikanerne og europeerne. Bush-administrasjonen har lansert doktrinen om forebyggende angrep. Vi ser også at USA er villig til å gå til et slikt forebyggende angrep uten et mandat fra FN - slik som i Irak. Europeerne vil mene at en slik forebyggende doktrine er i strid med folkeretten og farlig fordi det vil bane veien for at også andre stormakter kan benytte seg av den.

Så har vi det teknologiske gapet som kan gjøre det umulig for NATO å spille en militær rolle. USA bruker enormt mye mer penger på forsvar enn de europeiske landene. Derfor er amerikanerne i stand til å utvikle en forsvarsteknologi som ligger langt foran europeernes. Dette gjør det praktisk talt umulig for de europeiske landene å delta sammen med amerikanerne i kompliserte militære operasjoner.

Vi må se i øynene at hvis man ikke klarer å utvikle et NATO der Europa og USA kan utfylle hverandre og samordne seg politisk og militært, vil amerikanerne gå videre alene.

DERFOR BØR ikke de europeiske landene bare sitte med hendene i fanget og være «sure» på amerikanske initiativ. Vi kan ikke godta doktrinen om forebyggende angrep. Men vi kan ikke nekte å ta inn over oss de problemstillingene som har drevet fram doktrinen om forebyggende angrep. Nemlig den at verdenssamfunnet ikke bare kan sitte og vente på at land eller terrorgrupper bygger opp masseødeleggelsesvåpen som seinere kan brukes. Det var derfor FNs Sikkerhetsråd vedtok sanksjonene mot Irak. Men vi har sett at FNs strategi ikke har virket. Hva skal vi sette i stedet? Det siste tiårets humanitære katastrofer som for eksempel i Kosovo og Rwanda har vist at folk - når de får folkemordene direkte på fjernsyn - ikke vil akseptere at politiske ledere forholder seg passiv.

Det som må være oppgaven er å utvikle en folkerett som kan sikre at ingen kan ta seg til rette og gjennomføre slike aksjoner på egenhånd. Dessuten må man ha de militære instrumentene og en organisasjon som sikrer reell flernasjonal deltakelse hvis man er nødt til å gripe inn. Det er i et slikt perspektiv vi bør drøfte NATOs framtid. Spørsmålet er hva slags forsvar og hva slags doktrine som kan utvikles som kan sikre en aktiv fredsinnsats fra NATOs side bygd på folkerettens grunn?

JEG VIL SENDE en oppfordring til regjeringen og utenriksdepartementet: Sett sammen de beste folkene dere har i utenriksdepartementet - fyll på om nødvendig med tillegssekspertise. Lag en politikk for hvordan regjeringen mener at NATO og folkeretten kan utvikles for å skape fred. Send dette til behandling i Stortinget. Jeg tror det foreligger en mulighet for at Stortinget for første gang etter krigen kan lage en tverrpolitisk enighet fra SV til Fremskrittspartiet om norsk sikkerhetspolitikk med NATO og FN som hjørnesteiner. Forutsetningen er at de politiske partiene tar dette alvorlig og setter i gang egne prosesser der man tør å ta tak i problemstillingene i stedet for bare å forholde seg til dem med frykt og retorikk. For SV som har landsmøte i helga, må dette være en gyllen anledning til å få seg en sikkerhetspolitikk som kan gjøre partiet regjeringsdyktig.

VI KOMMER IKKE utenom at EU og NATO var de største fredsbyggerne på 90-tallet. EU har utvidet velferds-og sikkerhetssonen som vi har hatt i Vest-Europa, tvunget fram respekt for menneskerettigheter, helt til Balkan. Denne sonen kan om noen år komme til å nå Tyrkia - der Orienten og Midt-Østen begynner. NATO har spilt på lag og stoppet folkemordene på Balkan. Sakte men sikkert har freden kommet til Europas urolige hjørne. Det er med andre ord ikke nok å si FN. FN må ha instrumenter. Kanskje kunne Midt-Østen være stedet der NATO under FN-mandat for første gang kan gå utenfor sitt gamle operasjonsområde for å opprette fred. Det ville ikke være urimelig siden vi ser hvordan krisen i denne regionen påvirker vår egen sikkerhet.KRISENE I EU, NATO OG FN om Irak er et forvarsel om at Norge må innstille seg på nye sikkerhetspolitiske realiteter utover i dette tiåret. Det er vanskelig å si hvor utviklingen vil gå. Men Norge kan ikke bare sitte stille å vente på hva som blir servert oss. Vår mulighet til å påvirke er riktignok mindre enn den kunne ha vært om vi var medlem i EU. EU vil i stor grad avgjøre hva slags sikkerhetspolitisk mønster vi vil få. Men Norge er fortsatt medlem av NATO og FN, to hjørnesteiner i norsk utenriks- og sikkerhets-politikk. Da må Norge utvikle en politikk for hva vi vil med disse organisasjonene.

La oss ta utgangspunkt i det som er det mest sannsynlige. Nemlig at EU etter hvert vil ta over en del av de oppgavene som NATO i dag har. Dette ble endelig vedtatt på EU-toppmøtet i København og en avtale er undertegnet mellom EU og NATO som garanterer EU adgang til å bruke NATOs ressurser i krisehåndtering. Det er bestemt at EU vil overta NATOs operasjon «Allied Harmony» i Makedonia. EU har også sagt seg villig til å overta NATO-operasjonen i Bosnia.

SPØRSMÅLET ER hva som vil skje med NATO når EU tar over en del av NATOs gamle oppgaver? Spørsmålet blir reist om NATO da bør få oppgaver utenfor det tradisjonelle ansvarsområdet - at NATO blir en mer global organisasjon. Jeg mener at dette ikke uten videre bør avvises. For NATO er den eneste gjenværende flernasjonale militære struktur i verden. Noe FN vil trenge i framtida hvis FNs reelle makt til ikke bare å sikre fred, men også å skape fred skal styrkes.

FN har under de såkalte tvangstiltakene i FN-paktens artikkel 7 adgang til å utplassere fredsbevarende styrker - de såkalte «blå hjelm»-styrkene. Disse er det viktig å sikre fordi de i mange tilfeller har spilt en helt avgjørende rolle. Men vi har også sett at de har stått maktesløse. Som for eksempel i Srebrenica der FN-soldatene ikke kunne gjøre annet enn å bivåne at over 7000 mennesker ble slaktet ned. Det var da NATO-styrken rykket inn og opprettet fred og sikkerhet i landet.

I Kosovo var situasjonen den samme. De ubevæpnede OSSE-observatørene måtte trekkes ut da Milosevic begynte med sin etniske rensing. NATO måtte igjen rykke inn for å sikre sivilbefolkningen.

90-TALLET lærte oss at FN trenger å kunne trekke på en robust militær styrke med en klar kommandostruktur. NATO kan selvfølgelig ikke ordne opp i alle situasjoner. Men NATO kan bli avgjørende i noen konflikter. Da må NATO settes i stand til det, og det må være et avklart forhold til folkeretten. Og jeg vil ta til orde for å undersøke om tvangstiltakene i FN-pakten kan moderniseres eller utfylles med flere redskaper enn de Sikkerhetsrådet i dag rår over.

La meg ta et eksempel der NATO og FN kunne spille på lag, kanskje med nye muligheter for tvangstiltak under kapittel 7: Nemlig konflikten mellom palestinere og israelere. Det synes helt klart for meg at det ikke vil være mulig å inngå en fredsavtale som etablerer en palestinsk stat som kan leve side om side med Israel uten at grensene garanteres av en militær styrke. Mistilliten på begge sider er så sterk etter alt som er skjedd, og Midt-Østen vil i lang tid framover være dominert av regimer som er alt annet enn demokratiske og fredsinnstilte, slik at begge parter vil ha behov for en robust militær garanti hvis de skal få befolkningen med på en fredsavtale.

NATO ER SOM SKAPT for å takle en slik situasjon. Israel vil insistere på at amerikanerne skal være tungt inne i en eventuell militær styrke. Det samme vil palestinerne. Men for dem er dette ikke nok. De vil også ha med seg europeerne. Amerikanerne og europeerne utgjør kjernen i NATO. Vi skal også huske på at det eksisterer et eget NATO-Russland-råd som gjør det mulig å koble inn russerne. Det eksisterer dessuten partnerskapsavtaler med 27 land som også kan åpne for at land som for eksempel Sverige og Finland kan delta.

Vi ser derfor at den måten NATO har organisert seg på, og det samarbeidet som er utviklet i hele det euro-asiatiske og euro-atlantiske området gjør NATO til en virkelig flernasjonal styrke som kan spille en troverdig fredsbevarende rolle.

MEN PROBLEMENE er mange. Det største er kanskje at det eksisterer både et politisk gap og et teknologisk gap over Atlanteren mellom amerikanerne og europeerne. Bush-administrasjonen har lansert doktrinen om forebyggende angrep. Vi ser også at USA er villig til å gå til et slikt forebyggende angrep uten et mandat fra FN - slik som i Irak. Europeerne vil mene at en slik forebyggende doktrine er i strid med folkeretten og farlig fordi det vil bane veien for at også andre stormakter kan benytte seg av den.

Så har vi det teknologiske gapet som kan gjøre det umulig for NATO å spille en militær rolle. USA bruker enormt mye mer penger på forsvar enn de europeiske landene. Derfor er amerikanerne i stand til å utvikle en forsvarsteknologi som ligger langt foran europeernes. Dette gjør det praktisk talt umulig for de europeiske landene å delta sammen med amerikanerne i kompliserte militære operasjoner.

Vi må se i øynene at hvis man ikke klarer å utvikle et NATO der Europa og USA kan utfylle hverandre og samordne seg politisk og militært, vil amerikanerne gå videre alene.

DERFOR BØR ikke de europeiske landene bare sitte med hendene i fanget og være «sure» på amerikanske initiativ. Vi kan ikke godta doktrinen om forebyggende angrep. Men vi kan ikke nekte å ta inn over oss de problemstillingene som har drevet fram doktrinen om forebyggende angrep. Nemlig den at verdenssamfunnet ikke bare kan sitte og vente på at land eller terrorgrupper bygger opp masseødeleggelsesvåpen som seinere kan brukes. Det var derfor FNs Sikkerhetsråd vedtok sanksjonene mot Irak. Men vi har sett at FNs strategi ikke har virket. Hva skal vi sette i stedet? Det siste tiårets humanitære katastrofer som for eksempel i Kosovo og Rwanda har vist at folk - når de får folkemordene direkte på fjernsyn - ikke vil akseptere at politiske ledere forholder seg passiv.

Det som må være oppgaven er å utvikle en folkerett som kan sikre at ingen kan ta seg til rette og gjennomføre slike aksjoner på egenhånd. Dessuten må man ha de militære instrumentene og en organisasjon som sikrer reell flernasjonal deltakelse hvis man er nødt til å gripe inn. Det er i et slikt perspektiv vi bør drøfte NATOs framtid. Spørsmålet er hva slags forsvar og hva slags doktrine som kan utvikles som kan sikre en aktiv fredsinnsats fra NATOs side bygd på folkerettens grunn?

JEG VIL SENDE en oppfordring til regjeringen og utenriksdepartementet: Sett sammen de beste folkene dere har i utenriksdepartementet - fyll på om nødvendig med tillegssekspertise. Lag en politikk for hvordan regjeringen mener at NATO og folkeretten kan utvikles for å skape fred. Send dette til behandling i Stortinget. Jeg tror det foreligger en mulighet for at Stortinget for første gang etter krigen kan lage en tverrpolitisk enighet fra SV til Fremskrittspartiet om norsk sikkerhetspolitikk med NATO og FN som hjørnesteiner. Forutsetningen er at de politiske partiene tar dette alvorlig og setter i gang egne prosesser der man tør å ta tak i problemstillingene i stedet for bare å forholde seg til dem med frykt og retorikk. For SV som har landsmøte i helga, må dette være en gyllen anledning til å få seg en sikkerhetspolitikk som kan gjøre partiet regjeringsdyktig.

VI KOMMER IKKE utenom at EU og NATO var de største fredsbyggerne på 90-tallet. EU har utvidet velferds-og sikkerhetssonen som vi har hatt i Vest-Europa, tvunget fram respekt for menneskerettigheter, helt til Balkan. Denne sonen kan om noen år komme til å nå Tyrkia - der Orienten og Midt-Østen begynner. NATO har spilt på lag og stoppet folkemordene på Balkan. Sakte men sikkert har freden kommet til Europas urolige hjørne. Det er med andre ord ikke nok å si FN. FN må ha instrumenter. Kanskje kunne Midt-Østen være stedet der NATO under FN-mandat for første gang kan gå utenfor sitt gamle operasjonsområde for å opprette fred. Det ville ikke være urimelig siden vi ser hvordan krisen i denne regionen påvirker vår egen sikkerhet.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling