Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Nytt storverk fra Göran Tunström

Det ble aldri noe av kolonialhandler og autografsamler Stellan Jonsson Löks artikkelserie i lokalavisa om berømte menn som hadde vært i Sunne. Når det kom til stykket, ville ikke redaktøren ha det.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det ble i stedet «bare» private opptegnelser fra Stellans side, en nærmest ufrivillig dommedag over seg selv. Denne puslete kronikøren er en slags hovedperson i Göran Tunströms roman, som altså heter «Berømte menn som har vært i Sunne». Han har solt seg i glansen av andres liv, fordi han har manglet kraft og mot til å leve sitt eget. «En tjenende ånd, grensende til en kikker, en hund,» skriver presten Cederblom i sin dagbok, som Stellan, i sin jakt på andres innerste tanker, naturligvis stjeler ved leilighet. Stellan er dypt beslektet med andre forhutlede skikkelser i Göran Tunströms forfatterskap, slik også mange av motivkretsene er gjenkjennbare: den religiøse famlingen, farssavnet, som var så sentralt i Tunströms eget liv og, ikke minst, de fanatiske, skrudde ideene som stundom kan dukke opp hos hverdagsmennesker.

Dessuten er stedet gjenkjennbart: Sunne i Värmland er Göran Tunströms eget univers, så å si, her utspiller mange av romanene hans seg. Men aldri før har dette lokalsamfunnet vært så nærværende, så avgjørende, ja, så påtrengende som i denne intense romanen.

Den henter sin handling fra 1960-tallet, da Stellan kan drive sin kolonialforretning uten konkurranse, da presten Cederblom holder filosofiske {ndash} stundom skandaløse {ndash} prekner i sognets største kirke, da kunstneren Harald Pihlgren maler sine ytterst middelmådige tablåer samtidig som hans svale kone Isabella utøver sine velgjerninger på Sunnes gamlehjem. Så, på Harald Pihlgrens femtiårsdag, dukker det opp en romfarer. Han har tilknytning til Sunne, han er snyden full, og hans ankomst får dramatiske ting til å skje. Men først på de siste sidene skjønner vi graden av drama, av skyld og av fortrengte lidenskaper. «Berømte menn som har vært i Sunne» er om berømte, fiktive og reelle menn, men det er vel så mye en reise i Stellan Jonsson Löks forrevne sinn. Selve romanens komposisjon, der leseren selv må legge lag på lag for å danne seg et helhetlig bilde, og for å fatte dimensjonene i forfatterens overordnede plan, understreker kolonialhandlerens sjelelige nød. Romanen blir et slags kompendium, det er Stellan Jonsson Löks opptegnelser, det er stjålne dagboknotater, det er referater fra samtaler som kanskje har funnet sted, det er en blanding av nåtid og fortid, det er verden tolket av mennesker som har dypt forskjellige synsvinkler {ndash} og det blir leserens intense ønske å forstå, å få dannet seg det endelige, helhetlige bildet.

Framfor alt er dette en rik roman, vidunderlig til tider, likevel en roman hvis fulle dybde og intensitet først åpenbarer seg på de aller siste sidene, når alt kommer i dagen og dramaet framstår som fullendt.

Per Qvale har oversatt romanen til norsk, det har han gjort med vanlig soliditet. Men oversetterens navn er ikke nevnt i den utgaven pressen har fått oversendt. En lapsus fra forlagets side.