FÅR KRITIKK: Marco Elsafadi er programleder for TV2s kommende TV-program «De bortførte barna». Serien får slakt, og etikkeksperter stiller seg kritisk. Foto: Endre Vellene.
FÅR KRITIKK: Marco Elsafadi er programleder for TV2s kommende TV-program «De bortførte barna». Serien får slakt, og etikkeksperter stiller seg kritisk. Foto: Endre Vellene.Vis mer

Nytt TV 2-program slaktes før premieren

- Uforsvarlig eksponering av barn.

(Dagbladet): Hvert år bortføres det 50 barn i Norge. Og tallet øker.

Det er dette den nye TV 2-serien «De bortførte barna» tar utgangspunkt i, når de med programleder Marco Elsafadi belyser enkeltsaker hvor en av foreldrene har tatt med seg barna til et annet land.

Elsafadi sier til Dagbladet at de har prøvd å skjerme barna så godt som over hodet mulig i serien, og at han utelukkende vil tale barnas sak.

Kritiske - Vi har ingen intensjon om å lage underholdning av dette. Vi har laget denne serien for å skape bevissthet rundt rettsikkerheten til barn og få fram deres rettigheter. Min lille drøm er at dette programmet kan skape en sunn samtale rundt middagsbordet om egne roller i forhold til egne barn, sier Marco Elsafadi til Dagbladet.

I to år har han holdt på med innspilling av serien, og sier han flere ganger har gått langt utover programlederrollen for å sørge for at barna får det bra.

Mandag ruller første episode over skjermen, men allerede før premierne slaktes programmet. Dagbladets anmelder triller terningkast to, og flere presseeksperter reagerer.

- Over stokk og stein presseetisk Det er mangeårig journalist og forfatter Tom Stalsberg som har anmeldt serien for Dagbladet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I anmeldelsen skriver han at barna er en uskyldig tredjepart, og at selv om de er sladdet og forsøkt uidentifisert, blir de kraftig eksponert i kraft av sine uenige foreldre.

- Jeg skjønner at TV 2 vil bringe dette til torgs, men de opererer her i et presseetisk grenseland. De forsøker jo å verne om barnas identitet, men jeg mener at de ikke klarer det og refererer derfor til paragraf 4.8 i Vær Varsom-plakaten.

Paragrafen sier at barns identitet som hovedregel ikke skal røpes i familietvister, barnevernssaker eller rettsaker. Stalsberg mener det er feil å lage underholdning av skjebnene deres.

Programleder Elsafadi sier det aldri har vært et mål at det store høydepunktet i serien er at barna dukker opp på skjermen.

- Vi har skjermet barna så godt det lar seg gjøre. Vi kan aldri fortelle historier hvor barn er involert hvis vi ikke kan identifisere foreldrene. Da skjer det ingen endring for barnas rettigheter. Jeg satte som kriterium for å lede dette programmet at hvis det på noe som helst punkt oppdages at dette ikke lenger er bra for barnet, kan vi ikke ha det med. Vi har valgt bort masse av materialet vi sitter på, sier han.

- Foreldre må ikke forveksle sine egne interesser med barnets Kjersti Løken Stavrum er generalsekretær i Norsk Presseforbund, og har sett liknende saker før. Hun mener barn som hovedregel aldri bør identifiseres i slike saker.

- Det er utelukkende hensynet til barnet som skal legges til grunn hvis redaksjonen identifiserer barn. Det gjelder uansett om en eller begge foreldrene har gitt sitt samtykke. Redaksjonen plikter å ta primært hensyn til hvilke konsekvenser presseomtalen kan få, skriver hun i en e-post til Dagbladet.

Stavrum mener «De bortførte barna» omhandler svært sårbare situasjoner, og tror foreldrene blander sine egne interesser med barnas.

- Denne serien omhandler barn som allerede er i en svært sårbar situasjon fordi foreldrene har et så høyt konfliktnivå. I slike saker er det også en fare for at foreldrene forveksler sine egne interesser med barnets, skriver Løken Stavrum.

Ekspert i presseetikk, Gunnar Bodahl-Johansen, har også vært borti liknende saker. Han synes det er synd barn blir et offer for de voksnes ønske om å belyse sin egen sak.

- Foreldrene og journalistene her tror de gjør barna en stor tjeneste. Men barna har ingen stemme her. Derfor ligger det et krav til at journalistene skal tenke på at dette kan berøre barna - foreldres samtykke er ikke det eneste man skal ta til etterretning, sier han.

- Vi må våge «De bortførte barna» bygger på et dansk konsept. Serien ble vist på dansk TV 2 og fulgt av over en million seere.

- Hvorfor har dere valgt å lage dette programmet?

- Vi mener at man bør våge å omtale disse sakene nettopp fordi det er barn involvert. Det handler om deres rettsikkerhet. Prosjektet har pågått i over to år, svært mange saker er valgt bort. Vi sitter igjen med fem historier som på ulike vis belyser forskjellige aspekter ved barnebortføringer, årsaker og konsekvenser, sier Vebjørn Hagen, programredaktør i TV 2.

Han vektlegger at barnebortføringer er sterkt økende og det derfor er av stor samfunnsmessig betydning at dette blir omtalt.

- Media skal være spesielt varsom med barn og det har vært viktig, og har blitt nøye vurdert i produksjonen av denne dokumentarserien.
Vi ønsker å ivareta barnas perspektiv gjennom disse programmene, fordi dette sjelden blir gjort i slike saker. Samtidig har vi vært opptatt av å skjerme barna, derfor har vi gjort det vi kan, for å ikke identifisere barna mer enn nødvendig, sier Hagen.

Dagbladet har vært i kontakt med Camilla Brusdal i Novemberfilm som har produsert serien for TV 2. Hun henviser til kanalen og ønsker ikke å uttale seg i saken.

- Vanskeligste Den tidligere basketballspilleren som leder programmet har selv en heftig reise i bagasjen. Marco Elsafadi er palestiner, født i en flyktningleir i Libanon og oppvokst i Vest-Berlin. Han måtte flykte fordi faren var engasjert i PLO. Som tiåring opplevde Elsafadi å bli skilt fra sin far uten å få vite hvor faren var eller om de fikk se hverandre igjen. I 1987 kom han og familien som flyktninger til Norge og bosatte seg i Kragerø.

- Hvorfor ville du lede dette programmet?

- Jeg kan identifisere hvordan det er å bli revet opp fra en trygg barndom og bli flytta. Jeg kjenner følelsen av at foreldrene har tatt store og avgjørende valg uten å invovere meg og det skaper en enorm frustrasjon og ensomhet. Jeg har jobbet med barn og unge i 20 år og har jobbet med unge i en del konfliktsituasjoner. I alle disse årene har jeg jobbet for å få frem barnas stemme. Det er utelukkende fordi jeg har et engajsemenet for barna.

- Skjønner du at etikerne er kritiske til programmet?

- Ja, og det visste vi også på forhånd. Det vi kritiseres for nå er det eneste vi har hatt fokus på gjennom hele produksjonen. Vi lager dette fordi det har stor samfunnsmessig betydning. Barnebortføringer øker over hele verden. Hvor er mitt barns rettigheter hvis dette skjer mine barn? Vi har hele tiden vurdert hva som er til barnets beste. Vi mener det vi har gort er riktig. Vi vet at disse barna har fått en bedre hverdag og vi håper dette kan bidra til at flere får hjelp, sier Elsafadi.