O jul med Hoel

Det kan være forjævlig å feire jul på hytta. Og det kan være forjævlig å lage film om å feire jul på hytta.

ÉN ETTER ÉN toger de inn i den lille kalde hytta, tolv stykker, nedlesset av julegaver, brennevin, klær og mat. Det skal bli så fabelaktig: En uke på ei hytte på 50 kvadratmeter. Det skjærer seg allerede da gamlefar åpner den første flaska. Folk hyler og bærer seg. Slåss og griner. Nettene blir lange og hjerteskjærende. Og det ender i et skred av familiekonflikter.

MONA J. HOEL har laget Norges første Dogme-film. Den har premiere i dag.

- Vi har sånne ekstreme forventninger til jula. Vi kjøper masse mat og dyre gaver, vi skal være snille mot hverandre, barna skal ha det topp, vi er sentimentale og fulle av lengsler.

- Men så?

- Men så blir alt bare mye verre enn det er ellers i året. Fordi vi ikke greier å leve opp til forventningene, fordi angsten kommer til overflaten.

- Det du forsøker å si er at dette er en normal julefeiring?

- Dette er en veldig normal julefeiring. I en veldig normal familie. Og det at det er en alkoholiker i denne familien er veldig vanlig også. Det er 450000 alkoholikere i Norge, og det betyr kanskje at rundt to millioner nordmenn daglig er berørt av det, sier Mona Hoel.

Vi sitter på toget mot Gardermoen. Hoel reiser land og strand rundt for å promotere filmen sin.

«NÅR NETTENE BLIR LANGE» er hennes andre spillefilm. Den har kostet 6,5 millioner kroner, litt mindre enn en tidel av «Sofies Verden», og den føyer seg inn i rekken av teknisk nedstrippede Dogme-filmer, initiert av Lars von Trier.

- «Festen» handler jo også om en storfamilie som må ta seg av gamle konflikter som kommer til overflaten, sier Mona Hoel.

- Plager det deg?

- Nei, overhodet ikke. Jeg tror vi tåler mange, mange flere filmer om familien, og selv om strukturene i filmene kanskje er den samme, så handler «Festen» om noe mer konkret, noe som er lettere å ta, incest er tross alt straffbart. Sånn sett er det vanskeligere å håndtere alkoholisme, fordi barna er i alkoholikerens vold, uten at det er ulovlig.

- HVORFOR DOGME?

- Fordi det er lettere å komme nærmere sånne konflikter hvis du følger Dogme-reglene, sier Hoel.

- Jeg har frigjort meg fra ekstremt mange tvangstrøyer. Når du må skru opp og ned lys og kamera, og justere, justere, justere, så blir det lite tid til historien du er på hytta for å fortelle. Når sønnen prøver å drepe faren sin i sofaen, så ville jeg være helt inntil, jeg ville at det skulle være like farlig for fotografen som for faren, skjønner du, og det ville ikke blitt helt det samme med en fyr som satt ti meter unna med et Rolls Royce-kamera og en diger telelinse.

- Jeg skjønner.

- Og skuespillerne står opp om morgenen og går rett inn i historien, uten å bruke to timer på å legge på sminke.

- Hva mener du?

- I sminken legger du på et lag som skjermer deg fra kamera og historien, du tar bort nervøsitet med sminke og kostyme, mens jeg har villet ha med meg den nervøsiteten inn på settet.

- HVORFOR DET?

- Fordi jeg ville at den hytteturen skulle være like traumatisk for dem som var med å lage filmen, som den var for familien filmen handler om. Du vet den scenen i filmen når ingen orker å være på hytta lenger, når alle hiver seg i bilen og kjører hjem?

- Ja?

- Sånn ville jeg at folk skulle ha det når opptakene var ferdige også.

PÅ PREMIERE: Mona Hoel omringet av sine skuespillere.