RYKKER FRAM: Kurdiske peshmergastyrker har tatt kontroll over flere landsbyer i løpet av dagen. FOTO: Anadolu/SCANPIX NTB
RYKKER FRAM: Kurdiske peshmergastyrker har tatt kontroll over flere landsbyer i løpet av dagen. FOTO: Anadolu/SCANPIX NTBVis mer

Obama gambler i kampen om Mosul

Ikke overraskende skjer storangrepet mot IS i Iraks nest største by i innspurten av presidentvalgkampen i USA. Men det kan bli svært vanskelig å ta byen og enda verre å skape fred etterpå.

Kommentar

Seiersmeldingene fra irakiske regjeringsstyrker og kurdiske peshmergasoldater har strømmet på i løpet av dagen, etter at angrepet på Mosul ble innledet i de tidlige morgentimene. Kurdiske styrker skal ha tatt flere landsbyer fra den såkalte islamske staten, IS, og framgangen for irakiske regjeringsstyrker er også betydelig, blir det meldt. Om lag 90 jager- og bombefly hovedsakelig fra Irak, USA og Frankrike bomber IS-posisjoner for å gjøre det lettere for styrkene på bakken å rykke fram. Mosul er omringet på alle kanter.

Det er lett å la seg rive med av de optimistiske meldingene. Verdenspressen er på plass, og mange gir sitt bidrag til optimismen. Bilder av raketter og granater som slår ned og bomber som treffer fra lufta, går verden over. Som alltid i en krig der Vesten er med, er første fase preget av en løftet sinnsstemning.

Natt til torsdag skal presidentkandidatene Hillary Clinton og Donald Trump møtes til sin tredje og siste tv-debatt før valget 8. november. Man kan ikke annet enn å tenke at timingen er ideell for Clinton. Framgangen i Mosul kommer trolig til å fortsette noen dager, og dermed kan hun slå sin republikanske motstander i hodet med følgende argument: «Du sier jeg ikke har en plan for kampen mot IS. Hva er det som foregår nå, tror du?»

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det har lenge vært kjent at Barack Obama har ønsket at Mosul skal falle før han går av som president i januar neste år. I den siste tida har det også vært klare tegn på at Obama ønsket at angrepet skulle starte før presidentvalget, for på den måten å gi Hillary Clinton en hjelpende hånd. Når USAs utenriksminister Ash Carter kan fortelle at USA er klar til å hjelpe de irakiske og kurdiske styrkene i kampen mot IS i Mosul, er dette diplomatisk språk og ikke realiteter. Det er amerikanerne som sitter i forsetet i Irak, og det har de gjort hele tida. Selv om de ikke har deltatt med bakkestyrker – bortsett fra med spesialsoldater – har de trent opp de irakske og kurdiske soldatene som nå slåss og dessuten gitt dem både våpen og andre forsyninger. Det skal de fortsette å gjøre. USA vil også bidra med helt nødvendig etterretning, ikke minst fra sine mange spionsattelitter. Og de skal selvfølgelig bombe fra lufta.

Ifølge kurdiske peshmergaledere har IS ytt mindre motstand enn ventet under første fase av Operasjon Fatah (operasjon erobring), som angrepet mot Mosul blir kalt. Det kan være taktisk spill fra islamistsoldatene. Kampene nå foregår i stor grad i åpent terreng, der IS er svært sårbare. Derfor er det å vente at kampene blir hardere og hardere, desto nærmere selve Mosul by man kommer.

Det mange frykter, er situasjonen for sivilbefolkningen. Det befinner seg mellom 1 million og 1,5 millioner sivile i Mosul. IS vil ikke ha noen betenkeligheter med å bruke sivile som skjold. I øyeblikket synes mulighetene for flukt helt minimale. IS har lagt ut miner og andre eksplosiver både inne i Mosul og i utkanten av byen.

FN advarer om en katastrofe for sivilbefolkningen. Det er bygd leire for 60 000 av Mosuls innbyggere i områder som ikke kontrolleres av IS, og det er planer om å gjøre plass til ytterligere 250 000 internflyktninger. Men verdensorganisasjonen mangler penger – selv om angrepet mot Mosul har vært planlagt i månedsvis.

Om ikke IS skulle gi opp og flykte, venter de hardeste kampene når selve byen skal inntas. Det er fare for at det kan bli kamper fra hus til hus, der angriperne må forsere minefeller og annet djevelskap lagt ut av IS-soldatene. Selvmordsbombere vil trolig bli brukt som «forsvarsvåpen». Hva skjer med uskyldige sivile i en slik situasjon?

Det er mange som deltar i slaget om Mosul. Irakiske regjeringsstyrker, der sjiamuslimer utgjør majoriteten, er den største kontingenten. I tillegg finns det en rekke sjiamuslimske militser som har stor kamptrening og mye våpen, ikke minst fra nabolandet Iran. Trolig finns også iranske revolusjonsgardister blant disse militsene.

De kurdiske peshmergastyrkene står nord, sør og øst for Mosul. Men det skal også befinne seg 450 tyrkiske soldater her. Overraskende siden tyrkerne slåss mot kurderne i Syria? Nei, dette er realpolitikk, og det selvstyrte kurdiske Nord-Irak har ikke råd til å bli uvenner med myndighetene i Ankara.

Offisielt heter det at det er de irakiske regjeringsstyrkene som først skal gå inn i Mosul. Dette er trolig også en sannhet med modifikasjoner. Shia-militsene er interessert i å være med i kampen, men enda viktigere; kurderne lar neppe Bagdad-regjeringen komme til dekket bord. Mosul som ligger i skjæringspunktet mellom irakiske arabere og irakiske kurdere, er en by mange kurdere ønsker seg i et fritt Kurdistan. Så enkelt blir det ikke, men det blir heller ikke lett å holde kurderne unna Mosul. Og den siste tida er det påmeldt enda en aktør i dette uoversiktlige og farlige spillet: Tyrkia, som hadde Mosul-området som provins under det osmanske riket, har siden hatt store interesser i denne regionen, ikke minst på grunn av oljeforekomstene.

-Tyrkia skal slåss mot IS, sa Tyrkias enerådende president Recep Tayyip Erdogan i går, og han mener nok det han sier. Bagdad-regjeringen stritter imot, men har i hvert fall tatt imot en tyrkisk delegasjon for å diskutere saken.

Før helga var det også full strid mellom den irakiske regjeringen og de kurdiske selvstyremyndighetene i Nord-Irak om hvem som skulle innta Mosul. Det vil være naivt å tro at denne konflikten er løst.

Foreløpig vil Barack Obama og hans irakiske og kurdiske allierte få nok med å unngå et blodbad i Mosul når byen skal tas. Hva som skjer i siste fase, der partene skal slåss om «byttet», tør nok den amerikanske presidenten ikke å tenke på. Kanskje har også Hillary Clinton inntatt Det hvite hus på det tidspunktet.

Og spør noen befolkningen i Mosul? Selvfølgelig ikke. Der er majoriteten sunnimuslimer som verken vil ha sjiaer eller kurdere til å styre. Planene er at militsgrupper fra sunnimuslimske stammer til slutt skal overta kontrollen. Men planer er stort sett ikke det som blir virkeligheten i dagens turbulente Midtøsten.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook