TOPPMØTE:  Her, på det amerikanske toppmøtet som skal avholdes i Panamá i morgen, skal USAs Barack Obama og Cubas Raúl Castro møte som likeverdige partnere. Foto: AP / NTB Scanpix
TOPPMØTE: Her, på det amerikanske toppmøtet som skal avholdes i Panamá i morgen, skal USAs Barack Obama og Cubas Raúl Castro møte som likeverdige partnere. Foto: AP / NTB ScanpixVis mer

Obama og Castro til amerikansk nabotreff i Panama

Men hvorfor ødelegge festen med å legge seg ut med Venezuela?

Kommentar

Fredag er det klart for et nytt kapittel i historien mellom Cuba og USA. For første gang deltar Cuba på det amerikanske toppmøtet — der 35 regjeringssjefer med store delegasjoner fra Nord-Amerika, Latin-Amerika og Karibia møtes for å drøfte utvikling og bekjempelse av fattigdom og sosiale forskjeller i den amerikanske verdensdelen, migrasjon, helse, utdanning, sikkerhet og demokratibygging.

Under sitt første amerikanske toppmøte i 2009 lovet Barack Obama en ny begynnelse i forholdet til Cuba. Den økonomiske blokaden, som ble innskjerpet under George W. Bush, ble noe lettet. Deretter fikk Obama mer enn nok annet å gjøre, både hjemme og ute. Så, i desember 2013, hilste Barack Obama på Raúl Castro under Nelson Mandelas begravelse. Bildene av de to erkefiendene i en kort, men tilsynelatende hyggelig samtale, skapte forventninger og spekulasjoner om en ny tid.

17. desember i fjor slo Obama i sin historiske tale fast at den amerikanske politikken overfor Cuba ikke tjente noen hensikt og derfor burde endres. Etter en telefonsamtale forkynte Obama og Castro overfor sine folk at landene ville starte forhandlinger for å gjenopprette normale diplomatiske forbindelser etter mer enn 50 års krigstilstand.

Siden 21. januar har de bilaterale forhandlingene gått sin gang, i Havanna og i Washington. Obama offentliggjorde en rekke lettelser i blokaden, noe som blant annet betyr flere amerikanske turister, mer penger fra eksilcubanere til sine familier på øya og direkte telefonforbindelse mellom USA og Cuba. Obamas tiltak har allerede skapt ny dynamikk og forventninger om større endringer på Cuba. Den siste forhandlingsrunden mellom landene har dreid seg om det krevende temaet menneskerettigheter. Men tross svært ulike tilnærminger og stor avstand rapporterer den cubanske delegasjonen at samtalene foregår i en «respektfull og profesjonell tone.»

Artikkelen fortsetter under annonsen

Til helga møtes Obama og Castro for andre gang, nå på amerikansk jord, og som likeverdige deltakere på det amerikanske toppmøtet i Panama. Mye av interessen rundt det 7. amerikanske toppmøtet dreier seg nettopp om dette: Hvordan blir møtet mellom de to gamle erkefiendene? Det spekuleres allerede i et bilateralt toppmøte. Panamas president, Juan Carlos Varela, uttalte forrige uke at forholdene er lagt til rette for det, og at han gjerne ser at Obama og Castro benytter muligheten til å snakke sammen og komme videre.

Siden det første toppmøtet i 1994 i Miami, da USA og Canada ønsket å skape et amerikansk frihandelsområde, Alca, har mye forandret seg i den amerikanske verdensdelen. USA har mistet posisjoner, innflytelse og handlingsrom. Mange land har fått venstreorienterte regimer, og maktbalansen i regionen er endret. Det er skapt nye økonomiske og politiske allianser og sammenslutninger, som ALBA (Alianza Bolivariana para los Pueblos de Nuestra América), som Hugo Chávez tok initiativ til i 2004. Tre år senere oppsto den søramerikanske unionen, Unasur, der land som Brasil, Argentina, Chile, Bolivia og Venezuela er med. I Celac (Comunidad de Estados Latinamericanos y Caribeños) er alle de amerikanske landene unntatt USA og Canada med.

Toppmøtet kunne blitt - om ikke noen triumfferd for Obama siden blokaden mot Cuba fortsatt består - så en mulighet for en ny start for USA i regionen og anerkjennelse for de skritt Obama tross alt har tatt. Nå har Obama selv rotet det til, mener observatører, med erklæringen 9. mars om at Venezuela er en fare for USAs sikkerhet.

Ifølge Cubas president, Raúl Castro, viser saken at USA er villig til å ofre freden i regionen for å holde på sin hegemoni-rolle, og for å tekkes hjemlige interesser.
- Forholdet mellom USA, Latin-Amerika og Karibia har vært preget av Monroe-doktrinen og ønsket om å dominere og styre våre land, sa Castro i en tale nylig.

Slik befestes det gamle verdensbildet, med USA som stormakt som vil sjefe og dominere over andre. For dem på Cuba og for øvrig i regionen som synes USA har gått for fort fra hovedfiende til forhandlingspartner, er det sikkert greit å få bekreftet USAs sanne ansikt. I Venezuela og Cuba samles det inn millioner av underskrifter og vedtas resolusjoner mot det som kalles USAs aggresjon mot Venezuela. ALBA, Unisur og Celac støtter Venezuelas krav om at Obama trekker sin trusselvurdering av Venezuela. Obamas trekk mot Venezuela vil nå trolig få et like stort fokus på toppmøtet som normaliseringsprosessen mellom Cuba og USA. En kommentator i kommunistpartiets organ Granma skriver: 10. april vet vi om det dreier seg om et nytt kapittel eller om en repetisjon av gammel historie.