I KALIFATET: Ultra-islamistene fra Den Islamske Staten (IS) feirer i den irakiske storbyen Mosul, som de erobret i juni. I USA forsøker nå president Barack Obama å samle en stor internasjonal koalisjon for å nedkjempe dem både i Irak og i Syria. Nå har han sendt inn droner for å overvåke IS i Syria. Snart kan et vedtak om å utvide bombemålene til også å omfatte Syria komme. Foto: AP / Scanpix
I KALIFATET: Ultra-islamistene fra Den Islamske Staten (IS) feirer i den irakiske storbyen Mosul, som de erobret i juni. I USA forsøker nå president Barack Obama å samle en stor internasjonal koalisjon for å nedkjempe dem både i Irak og i Syria. Nå har han sendt inn droner for å overvåke IS i Syria. Snart kan et vedtak om å utvide bombemålene til også å omfatte Syria komme. Foto: AP / ScanpixVis mer

Obama søker allierte til krig mot kalifatet

President Barack Obama i USA leter etter allierte i Vesten og Midtøsten for å nedkjempe de «hellige krigerne» fra Den Islamske Staten (IS) i Irak og Syria.

Meninger

USA har bremset opp framgangen til de ultra-islamistiske styrkene i Nord-Irak med sine bombetokter og hjelp fra de kurdiske Pershmerga-styrkene på bakken. Nå vurderer president Barack Obama og hans rådgivere om man skal utvide kampen over grensa til Syria.
 
Styrkene til Den Islamske Staten (IS) beveger seg over denne grensa uhindret, det vil si de har opphevet grensa. Kalifatet deres strekker seg inn i begge land. Da må de også angripes i begge land, synes rådgiverne til Obama å tenke.USA har brukt mer enn et tiår på å granske al-Qaida. men vet nokså lite om organisasjonen og lederskapet i IS, om bevegelsens styrker og svakheter.

Mandag ga Obama ordre til Pentagon om å sende droner inn over Syria for å samle etterretningsopplysninger om IS. Avisa The New York Times skriver at presidenten snart kan gi ordre om flyangrep mot IS i Syria.

Obama vil ikke kaste USA inn i en ny «krig mot terrorisme» eller i et nytt ensidig militært eventyr i Midtøsten. Han vil ha med seg allierte, en allianse av land i Vesten og i Midtøsten. Dette vil komme opp under toppmøtet i NATO i Cardiff i Wales torsdag og fredag i neste uke. Og det er bare ett steg i det omfattende diplomatiet og de mange rådslagene som må til for å bygge en bred allianse mot IS.
 
Å blande seg inn i borgerkrigen i Syria er i høyeste grad farefull ferd, såvel politisk som militært. I Syria ligger IS i krig mot både regjeringsstyrkene til president Bashar al-Assad og de mer og mindre moderate gruppene av opprørere. USA anerkjenner ikke Assad. For bare et år tilbake var Obama på nippet til å bombardere Assad-regimet, på grunn av bruken av kjemiske våpen mot opprørerne. I siste liten ble han reddet av russisk diplomati, som fikk Assad med på å utlevere og ødelegge alle sine kjemiske våpen. Skal USA nå hjelpe Assad med å knekke IS?

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Vi oppfordrer landene i området til å støtte irakerne i kampen mot disse barbariske terroristene, og med dette målet bygger vi en internasjonal koalisjon, uttalte Obama denne uka.

Flyangrepene kan bremse og stanse styrkene fra IS, har det vist seg i Nord-Irak. Men det er noe helt annet å nedkjempe denne bevegelsen. Å vinne en krig mot IS vil kreve en bred internasjonal allianse med andre vestlige land og land i Midtøsten. Obama har bedt om hjelp fra Australia, Storbritannia, Jordan, Qatar, Saudi-Arabia, Tyrkia og De Forente Arabiske Emiratene, skrev The New York Times onsdag. Noen av disse landene skulle øke støtten til de moderate opprørerne mot Assad-regimet, som altså også ligger i krig mot IS. Andre, som Storbritannia og Australia, skulle delta i flyangrep mot IS.

Sju land med et godt forhold til USA bidrar nå med å forsyne de kurdiske Peshmerga-styrkene med våpen: Albania, Canada, Danmark, Italia, Frankrike, Kroatia og Storbritannia. Tyskland kommer trolig til å følge etter. De kurdiske styrkene er foreløpig de eneste som har vist seg i stand til å slå tilbake IS på bakken, med flystøtte fra USA. Men de er først og fremst opptatt av å forsvare sin sjølstyrte landsdel i Nord-Irak og områdene like rundt, og de er lite lystne på å krige langt hjemmefra.

I Irak var det første målet å stanse jihadistenes frammarsj mot Erbil, kurdernes hovedstad, og hindre et massedrap på yezidiene. Det var både Iraks regjering og kurderne som ba om hjelp fra USA og andre vestlige land. I det syriske vepsebolet synes målene å være adskillig vanskeligere å sette seg. Borgerkrigen i Syria går langs forvirrende stridslinjer og fronter hvor regjeringsstyrkene kjemper mot lite samordnede grupper av opprørere med sprikende ideologier, og IS ligger i krig både mot Assads styrker og andre opprørere.

Fra bombetoktene mot IS-stillinger nord i Irak tok til 8. august har Obamas regjering understreket at denne kampen ikke kan vinnes bare militært. Politiske virkemidler er avgjørende, viser lærdommen fra Irak og Syria. IS har vokst seg sterke takket være stor misnøye blant sunni-muslimene på grunn av undertrykkelse fra Iraks sjia-pregede regjering og Assad-regimet. Man er nødt til å få med seg viktige krefter blant sunniene.

Den syriske utenriksministeren, Walid al-Mualem, kom mandag med et «tilbud» om samarbeid for å nedkjempe IS. Men dersom fremmede makter, som USA og Storbritannia, vil sende bombefly inn over Syria for å ramme IS, må de søke Damaskus om tillatelse, ellers vil det være å regne som et angrep mot Syria.

Regimet til Assad ønsker alt samarbeid «velkomment», sa utenriksministeren. Syrias regjering har også fordømt mordet på journalisten James Foley fra USA. Denne uka oppfordret den russiske utenriksministeren, Sergej Lavrov, vestlige land til å samarbeide med Assad om å nedkjempe IS.

Først er spørsmålet i Syria om USA vet nok om IS og om krigsteateret der til å kunne velge ut angrepsmål, så er det å avklare hva man vil oppnå. Og det blir ikke så veldig lett å utpeke venner og fiender, deri å velge hvem man egentlig er alliert med på bakken.