Obama visste godt at Putin ville si «njet»

Barack Obama visste godt at nedrustningsforslagene han lanserte i sin tale i Berlin ville bli skutt ned av Russland, skriver Morten Strand.

Njet: Barack Obama Vladimir Putin på G-8 møtet i Nord-Irland tidligere i uka.  REUTERS/Kevin Lamarque Scanpix
Njet: Barack Obama Vladimir Putin på G-8 møtet i Nord-Irland tidligere i uka. REUTERS/Kevin Lamarque ScanpixVis mer
Kommentar

Stedet var valgt med omhu. Barack Obama talte i går fra selve frontlinja i Den kalde krigen, fra Brandenburger Tor, monumentet som praktisk talt var en del av muren som slynget seg gjennom Berlin, og delte byen i to uforsonlige verdener.

- Så lenge kjernefysiske våpen finnes kan vi ikke være virkelig trygge, sa Obama.

Det var en visjon Obama snakket om, ikke en virkelighet. Og han visste det godt.

Første gang Obama lanserte ideen om å kutte ytterligere en tredel av det amerikanske og russiske kjernefysiske arsenalet var i februar. Da møttes USAs visepresident Joe Biden og Russlands utenriksminister Sergei Lavrov i Munchen, uten at Lavrov ble begeistret.

Så sendte Obama viseutenriksminister Rose Gottemoeller til Moskva for å starte den nye runden med nedrustning han villa ha. Men fra maktkorridorene i den russiske hovedstaden snakket man om den «enorme militære ubalansen» mellom det amerikanske og det russiske forsvaret.

Og slik er det. For det er bare når det gjelder kjernefysiske våpen Russland kan måle seg med USA militært. Både marinen, landforsvaret og flyvåpenet er utdatert i forhold til USAs. Og med en olje- og gassindustri som ikke lenger i samme grad kan brukes som politisk pressmiddel, så er det først og fremst det kjernefysiske arsenalet og den faste plassen i FNs sikkerhetsråd som gjør at Russland kan kreve en plass blant de største.

Atomgarantien er mer enn 20 år etter slutten på Den kalde krigen fortsatt hjørnesteinen i russisk sikkerhetspolitisk tenking. Det vet vi fordi planene om et amerikansk rakettskjold skaper hissige russiske reaksjoner hver gang det nevnes. Frykten er at rakettskjoldet skal ødelegge den kjernefysiske balansen mellom verdens desidert største atomvåpenmakter fordi russiske raketter kan bli skutt ned slik at  den russiske avskrekkingen vil bli redusert.

President Putin forsøker å bøte på den store avhengigheten av det kjernefysiske arsenalet ved å sette igang en storstilt modernisering av resten av forsvaret. Men inntil videre er det atomforsvaret som gjør Russland til en militær stormakt. Og det vil ikke Putin svekke.

Det var derfor ren utopi det Obama foreslo i Berlin. Og Obama visste veldig godt at tidene har forandret seg.

Det har gått tre år siden Obama og Putins vikar som president, Dmitrij Medvedev, undertegnet den siste store nedrustningsavtalen, Nye START. Da var det to presidenter med visjoner for en atomfri verden som underskrev avtalen. Både Obama og Medvedev sa at deres langsiktige mål var en fullstendig kjernevåpenfri verden. Det var som om to fredsaktivister hadde fingrene på atomknappen i verdens to suverent største atomarsenaler.

Sånn er det ikke lenger. Hvis en ny stor runde med nedrustning i det hele tatt kan tenkes, så er det i et spill der Russland selger seg dyrt. Da må alle planer om et amerikansk rakettskjold skrinlegges.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.