Obamas grønne profil

Omleggingen av USAs klimapolitikk har ført flere miljøgrupper ut i en identitetskrise. Gamle kampsaker og fiendebilder er ikke lenger de samme. Proppen i systemet er borte.

Barack Obama hadde så vidt kommet inn dørene da han endret Det hvite hus sine nettsider, og presenterte sine klimamål:

Fem millioner arbeidsplasser skal skapes gjennom å investere 150 milliarder dollar i grønn energi over de neste ti åra. En million amerikanskbygde plug-in hybridbiler skal være på veiene innen 2015. Innen 2012 skal ti prosent av elektrisiteten komme fra fornybare kilder, og innen 2025 skal tallet være oppe i 25 prosent. Et altomfattende kvotehandelssystem skal innføres slik at USAs samlede klimagassutslipp skal kuttes med 80 prosent innen 2050.

Også i USAs internasjonale klimapolitikk, er det et stemningsskifte. I påsken høstet USAs nye klimaforhandler, Todd Stern, applaus under FNs klimamøte i Bonn. Møtet i Bonn er et av de siste forberedende møtene før det braker løs med FNs klimatoppmøte i København i desember. Her er målet en internasjonal klimaavtale som skal begrense verdens klimagassutslipp og hindre at den globale oppvarmingen får fortsette til fare for oss alle.

«Vi er veldige glade for å være tilbake», sa Todd Stern, og ønsket å gjøre opp for tapt tid. Stern refererte her til de åtte åra George W. Bush har sittet i presidentstolen, benektet alvoret av klimaendringer og sinket internasjonale prosesser. Stern gjorde det klart at USA nå erkjenner sitt ansvar som historiens største utslipper av klimagasser.

Artikkelen fortsetter under annonsen

For å lykkes med en internasjonal klimaavtale er det helt avgjørende at rike, industrialiserte land går foran og viser vilje og mulighet. Derfor er det svært gledelig for vår alles framtid at USA nå inntar en annen posisjon enn de gjorde under Bush.

Obama fikk en tøff start med finanskrisen. Med god hjelp fra rådgivere, som han blant annet hentet inn fra den tidligere Clinton-administrasjonen, la han fram en krisepakke med en grønn profil.

Krisepakken har åpnet opp for overføringer og satsinger på grønn teknologi som selv de mest optimistiske miljøgruppene ikke kunne forestille seg.

Det er lagt opp til en storsatsing på vind- og solenergi, energieffektivisering, fornying av strømnettet og bygging av høyhastighetstog. Der Bush lente seg på en luftig visjon av et framtidig hydrogensamfunn, supplert med kjernekraft og økt utvinning av olje, kull og gass i USA, har Obama brukt den økonomiske krisen til å skape grønn vekst som kan gjøre USA mindre avhengig av oljeimport.

I tillegg har USAs svar på Miljøverndepartementet, Environmental Protection Agency, startet arbeidet med å regulere utslipp av CO{-2}. Bakgrunnen for dette arbeidet er en høyesterettsdom der en gruppe delstater, med Massachusetts i front, fikk medhold i at CO{-2} utslipp er miljøskadelig og derfor må reguleres i politikk.

Obama har flere gode muligheter for å nå sine klimamål, men kan få problemer med noen av tidsfristene. Forslagene hans må godkjennes både i Representantenes hus og Senatet, noe som vil ta tid. Finanskrisen ført til en voldsom oppbremsing i kapitalinvesteringer, og kan gjøre det vanskelig å nå enkelte av målene innen tidsfristen. Men forhåpentligvis vil Obamas krisepakke få fart på økonomien igjen.

Det er også lite trolig at Kongressen ferdigbehandler Obama-administrasjonens forslag om et kvotehandelssystem før klimatoppmøtet i København i desember. Flere tenketanker ville foretrukket et rent skattesystem. Under sluttforhandlingene til Kyoto-avtalen, hadde ikke presidenten støtte i Kongressen for å forplikte USA internasjonalt. Dersom amerikanere igjen kommer til forhandlingsbordet uten å ha fått på plass et føderalt regelverk, vil idet så fall være et dårlig signal til resten av verden om at det ikke haster med å bli enige om en klimaavtale. Hva Kongressen velger å gjøre vil være avgjørende for hvilken vei store utslippsland som Brasil, India og Kina går.

President Obama startet med å love en ny linje, med større åpenhet, og en slutt på kjeklingen mellom republikanere og demokrater. Når de hundre hvetebrødsdagene for USAs president snart er over, er det også slutt på fredningstida.

Flere republikanere hevder at den varslede åpenheten har uteblitt, og har derfor samlet krefter både mot klimapolitiske krafttak og finansielle hestekurer. Demokratene svarer med å presse gjennom endringer med knappest mulig flertall på i Representantenes hus og Senatet.

Lobbyister i Washington DC har brukt mer enn 200 millioner dollar på annonser og kampanjer for å angripe en klimalovgivning som legger opp til kvotehandel som en utløsende mekanisme. Før valget, i 2008 brukte kraftselskapene like mye penger på propaganda som kunne finansiert byggingen av to CO{-2} fangstanlegg i full skala.

Kritikken av Obama lar ikke vente på seg, og republikanske talsmenn hevder at Obamas foreslåtte politikk vil lede til massivt tap av arbeidsplasser og samlede årlige tap på 2 milliarder dollar. Obama på sin side hevder at nye arbeidsplasser vil komme.Vi støtter Obamas syn. Hans satsing er på framtidas arbeidsplasser, på den fornybare framtida vi alle bør strekke oss etter, og den som også blir løsningen på dagens klimautfordringer. USAs politikk vil også få konsekvenser for internasjonal klimapolitikk, og for Norge som oljeeksportør. Da nytter det ikke å stå ytterst i Lofoten og be om at verden skal kjøpe norsk.