På veien til Stockholm for å motta Nobels minnepris i økonomi, stoppet Paul Krugman i Oslo, og holdt et foredrag om finanskrisen. Om tilhørerne var nedstemte før foredraget, ble man ikke mer oppstemt etterpå. Likevel var det flere som trodde og håpet at et vendepunkt vil inntreffe 20. januar, når Barack Obama overtar som president. Ikke at det fantes noen åpenbare grunner for dette, finanskrisen synes håpløs, og USAs handlingsrom er sterkt begrenset av enorme underskudd, både hva gjelder statsfinanser og handelsbalanse. Likevel håper flere at entusiasmen knyttet til Obama, og slutten på Bush-administrasjonen, kan gi et løft.

Realister og kynikere mener dette bare er tøv, og at Obama kommer til å bli innhentet av virkeligheten, og bare vil bli en Bush med menneskelig ansikt. I siste nummer av Le Monde diplomatique hevder imidlertid den slovenske forfatteren og filosofen Slavoj Zizek at kynikerne er naive fordi de «overser illusjonenes makt». Obamas seier har skapt et mulighetsrom, og dermed et handlingsrom, for endringer, som går ut over å være «Bush’ fargede ansikt». Rommet er ikke skapt av harde fakta, økonomiske realiteter eller endrede maktforhold, men av myke faktorer som håp, entusiasme, drømmer og visjoner. Obamas evne til å skape og spille på disse tingene gjorde sitt til at mennesker over hele kloden ble rørt til tårer over hans valgseier.