VENTER PÅ OBAMA: Atombombekuppelen i Hiroshima venter på Obama. Foto: REUTERS/Kimimasa Mayama/Scanpix
VENTER PÅ OBAMA: Atombombekuppelen i Hiroshima venter på Obama. Foto: REUTERS/Kimimasa Mayama/ScanpixVis mer

Obamas knebøy

Det er stor politisk idrett når Barack Obama drar til Hiroshima seinere i mai. Atomnedrustning er Obamas siste sjanse til å skrive historie som utenrikspolitiker.

Kommentar

70 år og 11 amerikanske presidenter etter at Harry S. Truman bestemte å slippe en atombombe over Hiroshima, kommer en amerikansk president til byen der det uvirkelige skjedde. Obama skal sammen med den japanske statsministeren Shinzo Abe besøke Atombombekuppelen, det talende, utbrente minnesmerket over udåden som tok livet av opptil 160 000 mennesker. Det er vanskelig å tenke seg et slikt besøk uten at den amerikanske presidenten vil komme med en eller annen form for unnskyldning for udåden. I det minste må han komme med en besvergelse eller advarsel om at noe liknende aldri må skje igjen.

Det hvite hus forsikrer imidlertid at Obama ikke kommer til å be om unnskyldning for bomben. «Besøket vil være en mulighet for å ære minnet til alle de uskyldige som døde under krigen», sier nasjonal sikkerhetsrådgiver Benjamin J. Rhodes. Men Obamas besøk vil uansett bli oppfattet som spesielt til ære for japanerne som døde i Hiroshima, som ofre for et våpen som eksplisitt hadde sivile som sitt mål. Slik må det bli når Obama står ved minnesmerket Atombombekuppelen ved siden av den japanske statsministeren.

Selv om det å be om unnskyldning for bomben sitter langt inne for mange i USA, vil Obamas besøk ellers i verden bli oppfattet litt som den vest-tyske forbundskansleren Willy Brandts besøk til den polske hovedstaden Warszawa i 1970, da han innledet sin sålakte «østpolitikk», som åpnet for en fruktbar dialog med både lillebror Øst-Tyskland og storebror Sovjetunionen. Da Brandt knelte ved minnesmerket for Warszawa-ghettoen var det en akt av forsoning etter 2. verdenskrig i Europa som hadde bibelske dimensjoner. Det var magisk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvor dypt Obama bøyer knærne i Hiroshima vet vi ikke. Men Obamas reise til byen understreker uansett at det er «atomnedrusteren» som er på tur. Da Obama inntok Det hvite hus etter seieren i presidentvalget i 2008 var det en slags nedrustningsaktivist som var blitt verdens mektigste mann. I sin tale i Praha i april 2009 la Obama ut sine visjoner om en atomvåpefri verden.

Han snakket om tre kjernefysiske trussler; kjernefysisk terrorisme, spredning av kjernefysiske våpen til enda flere land, og farene med de enorme lagrene av kjernefysiske våpen først og fremt i USA og Russland. Verden trengte en systematisk kjernefysisk avvæpning på alle fronter, sa Obama. Og - som Obama visste - suksess på en av frontene var avhengig av suksess på de andre. Seinere samme året fikk Obama støtte til sin visjon om en kjernevåpenfri verden av presidenten i den andre atomvåpensupermakten, av den russiske vikar-presidenten Dmitrij Medvedev. Håpet var ennå lysegrønt for Obama, mannen som - akkurat som Brandt - ville komme videre.

Sju år etter kan Obama vise til én kjernefysisk suksesshistorie, og flere nederlag. Suksesshistorien er Iran. Gjennom forhandlinger ga Iran i fjort høst opp sine posisjoner om sin kjernefysiske industri, og aksepterte FN-inspeksjon og sterk begrensing av sin kapasitet til å utvikle kjernefysisk materiale til en grad som gjør at det kan brukes i kjernefysiske våpen.

Men det er de andre historiene som dominerer. Nord-Korea har i Obamas tid etablert seg som en atomvåpenmakt med avskrekkende kapasitet etter å ha gjennomført fire prøvesprenginger. Heller ikke Obama har funnet en kur som biter på Kim-dynastiet.

Også med Russland har det gått fra moderat optimisme til begrunnet pessimisme. Den nye START-avtalen - om reduksjon og kontroll av USAs og Russlands interkontinentale atomarsenaler - ble en begrenset suksess. Den trinnvise nedrustningen som var intensjonen, har stanset opp. Når Obama går av som president er hans visjon om en atomvåpenfri verden like fjerne som da han begynte.

Mye av dette skyldes at Obama har hatt vakt samtidig med den russiske lederen Vladimir Putin. Putin hadde en annen agenda enn vikar-president Medvedev. Han knyttet nedrustningsspørsmål til en rekke andre spørsmål. Etter konflikten med Vesten på grunn av Ukraina, har Putin dessuten minnet verden om at Russland tross alt er en atomsupermakt, og opptrådt på en måte som har blitt oppfattet som at han truer med atomvåpen.

Dermed tyder mye på at Obamas tur til Hiroshima bli enda en reise til de store visjoner.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook