LANGSIKTIG: «Det er iøynefallende hvor målbevisst han over flere tiår har siktet seg inn på en dag å bli president i USA,» skriver Hans Olav Lahlum om Mitt Romney. Foto: Alex Wong/ AFP/NTB scanpix
LANGSIKTIG: «Det er iøynefallende hvor målbevisst han over flere tiår har siktet seg inn på en dag å bli president i USA,» skriver Hans Olav Lahlum om Mitt Romney. Foto: Alex Wong/ AFP/NTB scanpixVis mer

Obamas utfordrer

Mitt Romney er nå en av to gjenværende kandidater til å bli verdens mektigste politiker i 2013. Men hvem er han, hva står han for - og kan han virkelig vinne?

Med all respekt for Kinas president og all verdens andre statsledere: Presidenten i USA er fortsatt verdens mektigste politiker. Og det er nå bare to kandidater igjen til høstens presidentvalg i USA. På demokratisk side var president Barack Obamas renominasjon udiskutabel. På republikansk side er det nå hevet over tvil at en tidvis bitter nominasjonsstrid ender med seier for forhåndsfavoritten Mitt Romney.

Men store spørsmål gjenstår. Hvem er egentlig denne Mitt Romney? Hva står han for politisk? Og har han noen reell sjanse mot Barack Obama?

Mitt Romneys livshistorie etterlater ingen tvil om at han er en mann med formidabel arbeidskapasitet og intellektuell kapasitet. Som sønn av en fremgangsrik forretningsmann og politiker har Romney levd hele sitt liv på øverste nivå i det amerikanske samfunnet - og alltid hevdet seg godt der. Han fullførte sine studier med toppkarakterer som 28-årig trebarnsfar i 1975. Ved siden av å være far for fem sønner og aktiv i den mormonske kirke, opplevde næringslivsleder Romney de kommende 24 årene vedvarende suksess uten store tilbakeslag.

Og selv om det er omstridt hvor stor krise planleggingen av vinter-OL i Salt Lake City i 2002 var i våren 1999, er det uomstridt at Romney som president for arrangementskomiteen var en suksess - og at resultatet ble et svært vellykket OL.

Historien om Mitt Romney som forretningsmann og administrator er kort sagt lang og fremgangsrik. Historien om ham som politiker er både mye kortere og mer blandet. Hans far hadde vært først guvernør i Michigan og så statsråd i Washington D.C., men den unge Mitt prioriterte lenge religiøst arbeid fremfor politisk. Mitt Romney var 47 år første gang han stilte til et politisk valg - og da tapte han i 1994 med klar margin kampen om en plass i Senatet for Massachusetts.

Etter OL-suksessen ble han i 2002 valgt til guvernør i delstaten, og kom godt fra sin fireårsperiode der. Men siden januar 2007 har han vært ute av alle politiske posisjoner. I 2008 vant han elleve delstater i republikanernes presidentkandidatnominasjon, men endte på andreplass, langt etter John McCain. 65 år gammel er Mitt Romney en erfaren mann. Men blant republikanernes presidentkandidater må man tilbake til Dwight Eisenhower i 1952 for å finne en med mindre politisk erfaring. Eisenhower ble valgt på sin sikkerhetspolitiske lederkompetanse i en tid hvor det var det viktigste.

Romney kan håpe å bli valgt på sin økonomiske lederkompetanse i en tid hvor det er viktigst. Men det er en lang vei dit. Han er på ingen måte den tiljublede landsfaderskikkelsen som krigshelten Eisenhower var i 1952.

Muligvis preget av en nær døden-opplevelse i en bilulykke, fremsto Mitt Romney fra ungdomsårene som ansvarsbevisst og alvorlig. Hans nærmeste hevder å kjenne en annen varmere og mer humoristisk Mitt Romney. Men velgerne har fortsatt ikke fått se ham: I møte med dem fremstår Romney nesten alltid som seriøs, troverdig og saklig, men sjelden som begeistrende. Det er et krevende utgangspunkt i et valg som i så stor grad er et personvalg - og i en tid hvor valgene i så stor grad handler om mobilisering.

STØRST UTFORDRING: «Mitt Romney den klart farligste utfordreren Obama kunne møtt blant de tilgjengelige kandidatene», skriver historiker og forfatter Hans Olav Lahlum. Lahlum har tidligere blant annet skrevet bok om de amerikanske presidentene. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
STØRST UTFORDRING: «Mitt Romney den klart farligste utfordreren Obama kunne møtt blant de tilgjengelige kandidatene», skriver historiker og forfatter Hans Olav Lahlum. Lahlum har tidligere blant annet skrevet bok om de amerikanske presidentene. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix Vis mer

Som type ligner Romney av senere presidentkandidater kanskje mest på demokraten Al Gore fra 2000. Gore tapte valget, men fikk flest stemmer - så stor oppslutning kan man få uten stor karisma, også i vår tids USA. Det å bli oppfattet som kjedelig er likevel et dårlig utgangspunkt for å beseire en svært begavet taler og debattant som Barack Obama, i et land hvor en karismatisk sittende president som stiller til gjenvalg aldri har tapt.

Etter Reagans seier i 1980 har gjenvalg av sittende presidenter i USA vært hovedregelen: Bush senior i 1992 er eneste sittende president som har tapt, og det var i en «double trouble»-situasjon med dårlig økonomi og en mer karismatisk ung motkandidat. Og USAs velgere har i økende grad etterspurt et ungt og dynamisk lederskap: Man må tilbake til 1980-tallet for å finne en kandidat over 60 som vant et presidentvalg.

Ser man over Mitt Romneys politiske karriere er det iøynefallende hvordan hans politiske synspunkter og retorikk er blitt tilpasset etter situasjonen. Han har tverrvendt i abortsaken, og langt på vei også i helsepolitikken og flere andre viktige saker. Han fremsto langt mer konservativ som kandidat for presidentnominasjonen i 2008 enn han hadde gjort som guvernør i Massachusetts bare ett år tidligere. Og etter Tea party-bevegelsen fremmarsj og høyredreiningen av det republikanske partiet, fremsto han mer konservativ i 2012 enn i 2008.

Mitt Romney er trolig mer moderat og liberal enn han gir inntrykk av i vår, ikke minst i miljøspørsmål og verdisaker. Men særlig siden han også har stått utenfor den praktiske utformingen av politikken og avstemninger om den, kan han få slite med usikkerhet om hva han nå egentlig står for og hva han vil gjøre som president. Amerikanere liker best presidentkandidater de vet sikkert hvor står. Stemplet som en politisk værhane ble en viktig årsak til at John Kerry ikke klarte å slå en utsatt president i 2004.

Ser man på Romneys liv er det iøynefallende hvor målbevisst han over flere tiår har siktet seg inn på en dag å bli president i USA. Om det startet alt da hans far i 1968 tapte nominasjonen til Richard Nixon, er usikkert, men at Romney fra tidlig 1980-tall var en næringslivsleder med store politiske ambisjoner, er klart. Presidentambisjonen lå under da han sa ja til å bli senatskandidat i 1994, da han sa ja til å bli OL-president i 1999, da han stilte som guvernørkandidat i 2002, og da han ikke stilte til gjenvalg i 2006. Andreplass i 2008 kunne forsvares som et fremskritt.

Men i 2012 er det nå eller aldri for Mitt Romneys presidentambisjoner - og det vet han godt. I 2016 vil han være 69 år, og man må tilbake til 1960-tallet for å finne en presidentkandidat i USA som fikk en ny sjanse.

Romneys beste håp er at han i et splittet USA går opp mot en president med sterkt omstridt og ikke spesielt populær politikk. Også republikanere som egentlig ikke har tro på Romney, vil slutte rekkene når alternativet er fire år til med Obama. Presidenten har fått vedtatt sin helsereform, men ikke klart å gjøre den populær. Det er nesten så man kan lure om Romney bør forsøke å snu Obamas slagord fra 2008 mot ham med et enkelt krav om «Change».

Valgkampen blir i stor grad en folkeavstemning om presidenten, og vil i svært stor grad stå om middelklassen og handle om økonomien. Derfor er Mitt Romney den klart farligste utfordreren Obama kunne møtt blant de tilgjengelige kandidatene. Mest sannsynlig blir Mitt Romney aldri president. Men han har aldri vært nærmere enn nå.