DYREKJØPT SEIER:  President Barack Obama har etter mye strev fått gjennomslag for sin helsereform. Men den har kostet ham dyrt, og demokratene risikerer å lide store tap ved mellomvalget til høsten. Foto:  REUTERS/Jonathan Ernst/NTB Scanpix
DYREKJØPT SEIER: President Barack Obama har etter mye strev fått gjennomslag for sin helsereform. Men den har kostet ham dyrt, og demokratene risikerer å lide store tap ved mellomvalget til høsten. Foto: REUTERS/Jonathan Ernst/NTB ScanpixVis mer

Obamas vonde diagnose

Til tross for en stor helseseier er USAs president, Barack Obama, skadeskutt. Den prestisjefylte helsereformen kan knekke demokratene.

Kommentar

NEW YORK (Dagbladet): Obama og demokratene har grunn til å juble. De nådde målet om helseforsikring gjennom Obamacare for mer enn sju millioner amerikanere innen fristen gikk ut 31. mars. Helsereformen, som har som mål å sørge for rimeligere helsetjenester og forsikring for alle, er presidentens mest prestisjefylte og hardeste politiske kamp. Republikanere og kommersielle interessegrupper i helsebransjen anklager Obama for å innføre sosialisme, og reformen var gnisten som utløste den erkekonservative Tea Party-bevegelsen som siden 2010 har tyrannisert amerikansk politikk. Med et nødskrik overlevde reformen en runde i amerikansk høyesterett, men fortsatt er hatet mot den så sterkt at republikanere i fjor var villige til å kaste USA ut en budsjettkrise i håp om å få reformen utsatt. Selv ikke krisa som oppsto i fjor høst av de grove og pinlige tekniske feilene på nettsida som folk skulle bruke til å tegne forsikringen, var nok til å knekke reformen. Men kampen kan ha kostet dyrt, og demokratene kan bli straffet hardt ved valget til høsten. Da er de 435 plassene i Representantenes hus og 33 av de 100 plassene i Senatet på valg. Alle prognoser tyder på at republikanerne vil beholde flertallet i Huset, og mye tyder på at de kan ta kontrollen fra demokratene i Senatet.

Obamacare er selvfølgelig ikke den eneste grunnen til at demokratene sliter. Obamas popularitet har sunket jevnt og trutt med hans håndtering av andre store saker som Ukraina-krisa, budsjettkrisa, NSA-avsløringene og Syria. I Gallups meningsmåling fra slutten av mars, gir bare 43 prosent presidenten et godkjentstempel, mens 52 prosent er misfornøyde. Det står i skarp kontrast til for få år siden. Da Obama ble tatt i ed i 2009 og var som mest populær, var 69 prosent av amerikanerne fornøyde med jobben han gjorde. Men så ble han innhentet av den politiske hverdagen med en dysfunksjonell kongress. Nå er han så upopulær at enkelte demokrater distanserer seg fra ham for å vinne høstens valg. Noen av senatssetene som i dag er demokratiske, og som det er hardest kamp om, ligger dessuten i Arkansas, Alaska, Louisiana og Montana, som er republikanske bastioner.

Demokratene har samtidig et stort problem med demografien. Deres kjernevelgere, som kvinner, førstegangsvelgere og afroamerikanske og latinamerikanske minoriteter, stemmer langt sjeldnere i mellomvalg enn republikanske kjernevelgere, som er eldre, hvite menn. Skal demokratene unngå å bli knust, må de snu trenden. Men selv partiets kjernetropper ser ut til å ha mistet troen på at de kan få til endringer så lenge republikanerne kan fortsette å sabotere i Kongressen.

Det ser mørkt ut, men alt håp er ikke ute. Minoritetsgrupper utgjør en stadig større andel av velgerne, og dersom Obama klarer å overbevise særlig latinamerikanske velgere om at republikanerne blokkerer for en oppmykning av innvandringspolitikken, kan det mobilisere. Han kan også mobilisere kvinnelige velgere ved å vise hvordan republikanere kjemper mot selvbestemt abort og retten til likelønn. Og mens republikanerne angriper helsereformen for å mobilisere sine, kan demokratene fortelle unge velgere at republikanerne vil reversere hele reformen, noe som vil innebære at folk under 26 år ikke lenger vil være dekket av foreldrenes helseforsikring.

I det hele tatt burde demokratene være langt tøffere og beskrive hvordan republikanerne fører en politikk som bare gagner de rikeste. De burde få fram hvordan republikanerne vil fjerne helseforsikringen for millioner av mennesker som endelig har fått den, og hvordan de var villige til nesten å sette den amerikanske økonomien over styr for å få det til. De burde også få fram hvordan republikanerne er blitt et erkekonservativt og intolerant parti, som holder seg med tydelig rasistiske og kvinnefiendtlige elementer, og som befinner seg langt til høyre for amerikanere flest i sosiale spørsmål som homoekteskap. Men skal demokratene lykkes, trenger de en friskmeldt Obama og den megafon presidentjobben gir ham.

Dersom republikanerne vinner Senatet, kan de siste to åra i Det hvite hus bli et enda større mareritt for Obama og demokratene enn åra siden 2010 hvor republikanerne har hatt flertall i Representantenes hus og sabotert alle forsøk på samarbeid. Men ironisk nok kan det bli reformen som sørget for helsetjenester for USAs fattige, som ender med å knekke ryggen på demokratene.