- Objektivitet umulig

- Det blir som å komme borti et tankemessig vepsebol når slike spørsmål stilles, sier maleren Håkon Bleken. Han er blitt bedt om å nevne et kunstverk som ikke vil overleve vårt århundre.

- Det spørsmålet er umulig å besvare. Når et verk først har fått en viss anerkjennelse og status, vil det antakelig komme igjen og igjen gjennom ulike tider. Hver tid ser forskjellige ting ved et kunstverk. Dette går i bølger, sier Bleken. - Dessuten har slike vurderinger med legning å gjøre. Hvis jeg skal si at et kunstverk fordunkles, blir det så tydelig jeg- Håkon Bleken- som uttaler meg. Det vil rett og slett si noe om min legning og synsing. Selvsagt er også mer målbare aspekter, som ekthet og at noe er håndverksmessig godt, viktige i helhetsvurderingen.

Bleken påpeker at det er flere grunner enn bare kunstnerisk kvalitet til at kunst overlever:

- Et godt eksempel er Hitlers favoritt, Arno Breker, som er blitt stående som et bilde på nazistisk kunstoppfatning. Hans kunst overlever nettopp på grunn av Hitlers interesse, og har i likhet med både nazistisk kunst for øvrig og sovjetisk kunst blitt et objekt for samlere. Dette er et eksempel på at kunst blir rehabilitert. Det er altså ikke nødvendigvis kunstneriske grunner som gjør at kunst overlever. Det er forskjell på en ungrenessansemaler og på Arno Breker. Jeg vil si det er lysår mellom dem. I et slikt perspektiv blir det likevel vanskelig å snakke om kvalitet. Kvalitetsvurderingen varierer fra person til person, sier Bleken.

- Legger du i dette at all kunstvurdering til sjuende og sist er subjektiv og derfor vanskelig å diskutere?

- Jeg har en mer romantisk legning, og mer sans for Anselm Kiefer enn Gilbert & George. Men jeg kan ikke av den grunn si at Kiefer har kvalitet, mens Gilbert & George ikke har det. Slike ting er vanskelig å begrunne. Objektivitet er umulig når man vurderer kunst, sier Bleken og fortsetter: - Jeg kan oppleve å få sjokkreaksjoner, kunstverk kan ha en slags sjokkvirkning på meg. Det er ikke dermed sagt at kunstverket er av høy kvalitet. Virkningene et kunstverk kan ha på et menneske er noe annet enn det som gir utslag i kunstneriske vurderinger.

Likevel er noen kunstneriske virkemidler viktige, ifølge Bleken, som samtidig påpeker at fra han gikk på Akademiet og fram til nå, er alle grenser sprengt:

- Hva som er sjokkvirkning og hva som er kunstnerisk virkemiddel kan i noen tilfeller være vanskelig å holde fra hverandre. Kjartan Slettemarks Vietnam-bilde har en slik sjokk-karakter, likevel overholdes de kunstneriske virkemidlene.

- I forlengelsen av det jeg sa om subjektiv opplevelse og vurdering av kunst, vil jeg nevne at folk finner teorier som passer egen synsing. Det finnes mange forskjellige kunstuttrykk og -ismer, og like mange teorier og tanker omkring dem, sier Bleken.

Innebærer dette at du har liten tro på faste kvalitetskriterier?

- Jeg tror det finnes kvalitetskriterier, men kanskje er disse begrenset til et bestemt landskap med kunst. Det er kriterier som gjør at jeg for eksempel finner Picasso interessant. Derimot oppheves kvalitetskriteriene, for min del, i møte med for eksempel Klein. Jeg kan ikke si at det er god kunst, men heller ikke dårlig. Noen kvalitetskriterier vil bestå for alltid, sier Bleken, men legger til: - Men- det vil også kunne lages kunst som blir vurdert som god, uten hensyn til disse.

- Skjer det en revisjon av kvalitet etter konfrontasjon mellom gammelt og nytt.

- Her kommer de velkjente fadermordtendensene inn. Det gamle må ødelegges før det nye kan få sitt gjennomslag og sin anerkjennelse. Men hele tida er det noe som må være vesentlig når det gjelder kunst. Det er dette vesentlige som gjør at enkelte kunstverk overlever. Merkelig nok kan dette vesentlige være hva som helst. I parentes bemerket: Den kjente tese om at tida avgjør hva som er verdifullt er mer enn tvilsom. Derved har jeg ikke sagt at all kunst er like høytstående, det er tvert imot det jeg ikke har sagt.

- Er kunnskap viktig for å kunne forstå kunst?

- Bevissthet skjerper og bringer følelser fram. Kunnskap er viktig, men det holder ikke med «bare» kunnskap. I Norge er det typisk å hevde at bevissthet sløver. Der tror jeg mange tar feil. Jeg vil samtidig hevde at historieløshet er skummelt, og det gjelder ikke bare innen kunst. Kunnskap om historien er utrolig viktig både innen kunst og i samfunnet generelt.

Intensitet er også viktig, men hvordan og hvorfor man opplever intensitet varierer. Det dreier seg om følelsesekthet. Olaf Bull har sagt noe bra om dette: Sentimentalitet forholder seg til sentiment som margarin til natursmør.