Objektivt samfunnsfag?

Det er uheldig at elevene går ut av skolen med ideer om at sannheten finnes i læreboka - som strengt tatt er redigert etter ønsket om å selge flest mulig bøker.

PROBLEMATISK: «Læreboka er et problem i klasserommet når den i praksis får en opphøyd plass den ikke burde ha», skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: Bjørn Sigurdsøn / NTB Scanpix
PROBLEMATISK: «Læreboka er et problem i klasserommet når den i praksis får en opphøyd plass den ikke burde ha», skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: Bjørn Sigurdsøn / NTB ScanpixVis mer

Ungdomspartienes anmeldelser av læreverk i samfunnsfag, et fortjenstfullt initiativ i regi av tenketanken Civita, konkluderer med at lærebøkene ikke er objektive. Bøkene er ideologisk farget, har en agenda, og skildrer ikke stoffet nøytralt. Bør vi bli bekymret? Blir ungdommen ensrettet?

Dessverre ser det ut til at kritikken av lærebøkene tar for gitt at objektive bøker er bra. Det er å bomme på målet. Om det er én ting elevene skal lære av samfunnsfagopplæringen, er det at en «objektiv» bok om likestilling, demokrati, fordeling og andre samfunnsspørsmål ikke finnes, og ikke kan finnes. Og det blir heller ikke enklere når naturfagboka skal fortelle den objektive sannheten om forholdet mellom arv og miljø.

Ungdom skal ikke hjernevaskes av skolen. De skal lære seg, stimuleres til og til sist avkreves kritisk sans og selvstendighet. Kanskje er dette en av skoleverkets viktigste oppgaver i et liberalt demokrati. Politiske forførere og faglige sjarlataner kan ikke forbys, og i vår tid er ungdommenes egen vilje den eneste skranken mellom dem og de unges sinn.

Læreboka er et problem i klasserommet når den i praksis får en opphøyd plass den ikke burde ha. Det er uheldig at elevene går ut av skolen med ideer om at sannheten finnes i læreboka - som strengt tatt er redigert etter ønsket om å selge flest mulig bøker til innkjøpssjefer i fylkeskommunene.

Vi må i stedet utsette ungdommene for faktisk forekommende argumenter og ideer. Det skal foregå på en forsvarlig måte, men det lar seg ikke gjøre objektivt. Når du har tatt med et konservativt og et sosialistisk syn, finnes det fortsatt et liberalistisk og et kommunistisk. Og så et fascistisk. Og et anarko-syndikalistisk. Hvor skal vi sette grensen - rent objektivt?

Løsningen på dette problemet er ikke å avkreve lærebøkene objektivitet. Elevene trenger virkelige forsøk på å forføre dem; virkelige flammende appeller i virkelige diskusjoner. De trenger å bli rasende engasjerte, ikke leksikonaktig belærte, om vår tids store spørsmål.

Hensikten med opplæringen er ikke å fortelle ungdommene hva som er riktig idé, men å gi dem verktøy for å analysere andres og fremme egne argumenter. I dette lyset ville det være problematisk å lage en statlig godkjenning av hva som er de «objektive» ideene. Ungdommene skal ikke «vite» at Holocaust skjedde fordi de blir fortalt at det er den objektive sannheten. De skal lære seg verktøyene og metodene for å forstå hvorfor den som sier annet lyver.

Skal vi dit, kan første steg være dette: kast læreboka.

ARTIKKELFORFATTER: Sigve Indregard
ARTIKKELFORFATTER: Sigve Indregard Vis mer