Obligatorisk underlivssjekk er ingen løsning

KJØNNSLEMLESTELSE: I Dagbladet 4. nov. skriver Hege Storhaug at obligatorisk underlivssjekk er det eneste virkemiddelet for å bekjempe kjønnslemlestelse. Det blir for enkelt, og understreker behovet for kunnskap om hva kjønnslemlestelse egentlig dreier seg om og at dette problemet trenger treffsikre tiltak ikke generelle ordninger som rammer alle jenter i Norge.

Kjønnslemlestelse er en bestialsk skikk som jeg tar sterkt avstand fra. Det er en barbarisk handling og en ukultur som har vokst frem hovedsakelig i enkelte afrikanske stammemiljøer.

I Norge må kjønnslemlestelse anmeldes til politiet, ikke bare barnevernet eller helsepersonell. Høyre har etterlyst skikkelige systemer for en slik meldeplikt. Vi har også foreslått å innkalle foreldre til jenter under 18 år, med bakgrunn fra kulturer som praktiserer kjønnslemlestelse, til en samtale på skolen eller helsestasjonen om konsekvenser ved kjønnslemlestelse blant annet i henhold til straffeloven.

I Dagbladet 5. juli i fjor tok jeg også til orde for at disse foreldrene skal etter denne samtalen skrive under på en kontrakt som i verste fall fører til utkastelse fra landet hvis de omskjærer døtrene sine. Jeg er imot Storhaugs obligatorisk underlivssjekk av småjenter.

For det første er det ikke et treffsikkert virkemiddel. For det andre er det overgrep satt i system, dersom alle “friske" jenter skal sjekkes.

Legeforeningen har understreket hvor vanskelig det er å fastslå omskjæring bare ved å ha en undersøkelse av underlivet til jenter. Deres leger har opplevd at i noen av de tilfellene de har hatt mistanke om kjønnslemlestelse har det vist seg å ikke være det. Slike undersøkelser må utføres grundig for å fastslå at det er kjønnslemlestelse. Dessuten må slike undersøkelser gjøres regelmessig dersom de skal være effektive. Risikoen for omskjæring rammer jenter i fra de er veldig små til de kommer i puberteten. Det er en bred tidsramme – hvor ofte skal alle jenter utsettes for underlivssjekk?

Storhaugs forslag er håpløst og urealistisk å få gjennomført i praksis. Jeg har større tro på mer målrettede tiltak og at skoler og helsevesen pålegges å gi beskjed til barnevern og politi dersom de kjenner til eller har mistanke om at noen utsettes for omskjæring. Like viktig er det at det følges opp, slik at de foreldrene som utsetter sine døtre for slike overgrep faktisk blir straffet. Jeg mener også at taushetsplikten for helsepersonell bør oppheves i slike tilfeller.