OMTRENT SÅNN: Ingenting er mer frustrerende enn skitne kunst-undergrunnsfenomener som ukontrollert vokser seg store, stygge og populære. Omtrent sånn som dette. Foto: Henie-Onstad kunstsenter
OMTRENT SÅNN: Ingenting er mer frustrerende enn skitne kunst-undergrunnsfenomener som ukontrollert vokser seg store, stygge og populære. Omtrent sånn som dette. Foto: Henie-Onstad kunstsenterVis mer

Obs! Siste sjanse til å se «ideologisk makkverk-kunstverk»

Folk flest vet best.

Kommentar

Med en sterk avslutning på fjoråret oppnådde Henie-Onstad Kunstsenter på Høvikodden utenfor Oslo 46 000 besøkende i fjor. Det er opp fra 34 000 året før.

Hva skyldtes denne heftige innspurten? Christopher Nielsens første store utstilling, som nå går inn i sin siste åpningshelg. Den har siden den åpnet i oktober i fjor trukket 17 350 publikummere til den private kunstinstitusjonen.

Hvorfor dette maset om tall? Jo, for å besvare et par spørsmål i en av de merkeligste anmeldelsene jeg har lest noen gang, av Minervas Kristian Meisingset. Under tittelen «Hva faen ler vi av», skrev han 3. oktober etter åpningen i fjor: «Hvorfor slår vi pjalterne sammen for å få frem og formidle denne kunsten?»

Svaret forligger nå, og det er sikkert sørgelig for en mann som i samme tekst innrømmer at man skal ha respekt for «markedet, altså etterspørselen».

«Folk flest» vil ha Christopher Nielsens kunst!

Publikum liker Nielsens, i direkte og overført betydning, fargesterke skildring av det norske samfunnet. Rikfolk, tapere, hovmod, rasisme, rusmisbruk, maktmisbruk og all annen type misbruk du kan tenke deg. Han velter seg i menneskelige svakheter, og viser dem fram - tydeligst mulig. Ofte med en rimelig klar politisk brodd, som åpenbart faller Meisingset tungt for brystet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Aldri så galt at det ikke er godt for noe. La oss bruke slakten hans som en guide til utstillingen:

«Misfornøyelsesparken» orket han ikke å tolke. Han likte ikke inngangsporten med navnet formet som i Auschwitz «Arbeit macht frei». Er det vanskelig å gripe parallellen? Misfornøyelsesparken er et bilde på livet selv, en jammerdal som vi kanskje kommer greit ut av hvis vi står på. Eller gjør vi egentlig det?

Meisingset orket i alle fall ikke å tolke den ene installasjonen i Misfornøyelsesparken. Den enarmede «nazibanditten», med myntinnkast og plassert ved siden av den enarmede «bankditten». Bankditten forestiller rovdyrkapitalisme og utnyttelse av godtroende, vanlige mennesker. Nazibanditten forestiller hva som skjer med et samfunn i ubalanse etter at rovdyrkapitalismen har spilt falitt. På den ene siden av av nazibanditten: Årsak, og på den andre, virkning. Årsak: arbeidsledighet, fattigdom. Virkning: radikalisering, fremmedfrykt, konflikter, overvåkning, politistat.

En velkjent modell, selvsagt. Men er den ikke relevant? For ikke å si høyaktuell?

Marsjerende i bakgrunnen er mennesker med Anders Behring Breivik-ansikter med norske flagg med FF-symboler: «Folk flest vet best». Det vil i alle fall ikke Meisingset begynne å tolke, antakelig fordi Frp-referanser er så banale, gud forby at de brukes for å illustrere ytre høyrekrefter i samfunnet. Krenkende!

Den byr ham så mye imot, denne populære utstillingen, at han spør rett ut:

«Jeg kan ikke si hvordan Norge blir et bedre samfunn av at vi har denne kunsten.»

Oisann!

Dét er vel omtrent det nærmeste vi kommer en marsjordre til de av dere som ennå ikke har sett «Jeg er bare en enkel konseptualist fra Ulsrud». Det gjelder å gripe sjansen nå til å se «Nielsens ideologiske makkverk-kunstverk».

Det finnes jo tross alt ikke noe mer frustrerende enn skitne kunst-undergrunnsfenomener som ukontrollert vokser seg store, stygge og populære. Bare se selv.