Ødegårds litteraturslott

MOLDE: I fjor lot hele Norges forfatterelite seg fengsle av prinsesse Märtha og hennes tilstedeværelse under Bjørnsonfestivalen i Molde. I år er festivitasen tonet kraftig ned.

Under en storstilt festmiddag på Romsdalsmuseet satt forfatterne på rekke og rad, med sine ordensmedaljer, og stirret henført mot Märtha som var plassert godt unna Ari Behn. Forholdet var ennå ikke bekreftet, men hete øyekast røpet alt. Erik Fosnes Hansen kremtet først, han skulle holde kveldens tale. Så gikk det slag i slag, alle ville si noe. Ikke til Märtha, men til hennes bordkavaler Knut Ødegård, Bjørnsonfestivalens grunnlegger og president fra 1992- 2001. Middagen på Romsdalsmuseet med Märtha til bords var Ødegårds høydepunkt etter mange års virke. Han ble utropt til ærespresident.

  • Når du slår opp på Bjørnsonfestivalen i telefonkatalogen, står det ikke litteraturfestival, men Chateau under telefonnummeret.
  • Ødegårds festival er altså et slags slott, og i dette slottet regjerer ikke en leder, men en president. Det har alltid vært noe høytidsstemt over president Ødegårds festival. Lars Roar Langslet får vist fram en imponerende rekke ordensmedaljer, og Erik Fosnes Hansen kan briljere med sine utmerkede talegaver når forfatterne samles til fest. Det er som seg hør og bør i byen, der cabincruisere ligger tette som hagl ved kaia og speiler seg i Røkkeløkka som knauser som et trofé ved sjøen. Det spares ikke på noe i Molde.
  • Det er egentlig ingen grunn til å le eller ironisere over dette. De som har vært til stede i Ødegårds selskap, sitter alltid med en følelse av at de er til stede der det virkelig skjer. Ødegårds ritualer virker ikke lammende, men skaper tvert om et klima for gode diskusjoner og opphetede debatter. I fjor kjørte biograf Ingar Sletten Kolloen og Samtiden-redaktør Knut Olav Åmås i gang en brennaktuell debatt om hvem som bestemmer over kildematerialet til kjente og viktige historiske personer. Prinsesse Ragnhild hadde brent alle kong Olavs brev. Ødegård har altså en nese for hva som får sinnene i kok og skaper diskusjon.
  • I år måtte Bjørnsonfestivalen klare seg uten Ødegård. Temaet for festivalen var reise, og den nye festivalledelsen hadde invitert et imponerende knippe forfattere. Men i møte med publikum manglet det temperatur, og formen ble for kjedelig. Det er fint å høre forfattere lese høyt fra bøkene sine, men det er langt mer spennende å høre kvalifiserte diskusjoner fra et sammensatt panel. Med Ødegårds avsluttede virke er altså festivitasen tonet ned og ordensmedaljene pakket bort. Det er på en måte synd, men langt fra noen katastrofe. Det burde fortsatt være mulig for festivalen å sette dagsorden for den viktigste litterære debatten akkurat nå.
  • Da torsdagen opprant her i Molde, sprang bleke forfattere rundt og snakket om Gyldendals hagefest i Oslo. Det ville de ikke gjort i Ødegårds tid.