Odyssé i snøen

Manusforfatter Erlend Loe og regissør Rune Denstad Langlo sier ikke mer enn de må i «Nord». Slik får de sagt ganske mye.

FILM: «Ingen mann er en øy», skrev den britiske poeten John Donne i 1624. I den nye, norske spillefilmen «Nord» er det nettopp det de er: Menneskene er isolerte, egenartede enklaver, drivende på et hav av snø.

I dette hvite landskapet er det Jomar (Anders Baasmo Christiansen) driver sin sosiale øyhopping. Han kjører nordover fra Trondheim på snøscooter for å finne tilbake til sin ungdoms kjærlighet, og sønnen han ikke visste han hadde. At Jomar lider av panikkangst og ikke orker å sitte på en buss er bare et av problemene hans. På veien mot nord sneier han innom livene til mennesker som heller ikke er skjemt bort med nærhet.

God smak

Manusforfatter Erlend Loe utviser god smak og forbilledlig tilbakeholdenhet. Han legger ut og plukker opp ledetrådene sine med full kontroll og underfundig ro, og han sier ikke mer enn han må. Regissør Rune Denstad Langlo tar vare på den humoristisk-melankolske tonen med store, vakre snøbilder og usentimental miljøskildring fra koiene og trehusene som gir Jomar midlertidig ly.

Og Anders Baasmo Christiansen lar Jomars myke kjerne skinne gjennom uten at det noen gang blir påtrengende. Uten store fakter får han formidlet det enhver road movie egentlig handler om: En sakte forandring, en reise på innsida. Midtpartiet i filmen er ikke like stramt og energisk som resten, men for det meste er manus, regi og spill fint avstemt.

Prøvende og komisk

Det er noe barnlig og uskyldig utforskende over rollefigurene i «Nord», også ynglingen med kjeledress og verdens største traktor, som knapt vil slippe Jomar over dørstokken av frykt for at han er homofil. «Se, Jomar!», roper han når han viser fram det han kaller «triksene» sine, som å stå på hendene.

Og når tenåringen Lotta spør bestemoren om den snøblinde Jomar kan få overnatte, sier hun «Du må ikke tro jeg kommer til å stelle for ham, det må du gjøre selv» - som om han var en katt eller en kanin. Det er som om disse menneskene tar sine første, prøvende og ganske komiske skritt i retning andre mennesker. John Donne skrev: «Ingen mann er en øy, hver mann er en del av kontinentet, del av et hele, hvis en bit blir skylt bort av havet så blir Europa mindre».

«Nord» gjør en fin jobb med å trekke opp noen linjer og forbinde noen punkter, i alle fall på strekningen Trondheim-Narvik.