Offensiv poet - med en hulder på slep

LONDON (Dagbladet): Neste år kommer poeten Øystein Wingaard Wolfs diktsamling nummer 17, «De gales kjemi». Wolf gjør samtidig ferdig en diktsuite til vennen Ludvig Eikaas. Som fyller 80.

Wolf er også en rusten sanger med CD-utgivelse på samvittigheten. Den offensive poeten var nylig i London for å lesesynge på legendariske 100 Club. Med ei norsk hulder på stemmeslep.

En Soho-ettermiddag: - For å bli et helt menneske forsøker jeg hele tida å gjøre forskjellige ting - denne vennskapskonserten i London er noe jeg lenge har sett fram til å få til. Jeg har definitivt ikke lagt litteraturen på hylla, men jeg har andre sider av meg selv som må få komme fram. Lojalitet til et uttrykk er ikke noe for meg, sier Øystein Wingaard Wolf på kafé Bohem i Soho. Fra gammelt av et strøk der britiske poeter trasket rundt med portvinsøyne og en hale av ord etter seg.

Vintage

- Du er ikke redd for å virre deg bort når du er så offensiv innenfor så mange forskjellige kunstneriske uttrykk?

Wolf tar en slurk. Gitaristen Hasse Bjørnstad også.

- Nei, nei. Helt siden jeg var ung har jeg syslet og laget musikk. Diktene mine inneholder rytme. Jeg var rundt 20 år da jeg første gang laget min egen musikk og tekster, men jeg er opptatt av at ting skal modnes. Det skal være en viss vintage før det slippes ut, sier Wingaard Wolf, som venter på sin unge korist, Hedda Mjøen. 17 år gammel:

- Hun har en vidunderlig stemme.

Chartertrupp

Det samme kan sies om Åsne Sunniva Søreide, som også er med i den poetiske chartertruppen til Wingaard Wolf. Åsne er født og oppvokst på kunst- og kultursenteret Det gamle Rekkjetunet fra 1599.

- På gudinneøya Tysnes i Sunnhordland, forklarer Åsne. Frilanssanger, pendlerbosatt i Oslo og London.

- Vi har bursdag på samme dag, den 17. april, så det er spesielle bånd mellom oss, sier Øystein W.W. om Åsne.

- For en frilanssanger er det spennende og viktig å komme i kontakt med forskjellige kunstnere. Øystein betyr mye som inspirator, med sin flerkulturelle jødiske bakgrunn lager han en mengde spennende dikt og tekster. Jeg har nylig gitt ut en CD, «Hulder», og nå har jeg vært så heldig å få to stipend. Ett fra Hordaland fylkeskommune, som jeg skal bruke på studier i Roma. Det andre er fra Nordisk Råd. De pengene skal benyttes til sangtrening og inspirasjon i København, forteller Åsne Sunniva.

Oxford Street i kveldslys:

Køen av kjøpekåte har krøpet inn i hotellkrybbene for å slikke kredittkortsår. På et skilt står det 100 Club, i rødt neonlys. En trapp ned og du er inne. I en oase som oser av rotfrukt fra jazz, soul, R&B og rock. 100 Club åpnet dørene rundt 1949, og her har artister med alle mulige musikalske legninger vært innom, The Rolling Stones, tunge Metallica, bluesmannen Memphis Slim, verneverdige Julie Driscoll, hederskaren Champion Jack Dupree og ikke minst, Howlin Wolf.

Russisk greve

Nå er det en annen slugger av en ulv som er sceneklar, men først Nigel Burch's Flea-pit Orchestera. Et oppkomme av galskap.

Åsne Sunniva har spesialbesøk i kjellerklubben denne kvelden, russiske grev Alexander i tyll og skinn og fippskjegg. En av storbyens mange særegenheter med smykkekunst som base i livet.

- Jeg traff ham helt tilfeldig, sier Åsne, som sammen med gitarist Bjørnstad ga de 200 i salen langeleik og historien om «Nøkken».

Nye tekster

Wingaard Wolf klapper for Åsne, tar seg en slurk og sjekker pulsen.

- Jeg har den siste uka skrevet åtte nye tekster på engelsk, dem skal jeg framføre her i kveld pluss fire på norsk. Sier Wolf og stiger opp på podiet:

- Hei, jeg er en norsk poet.

Mer er det ikke å si, for 100 Club blir neppe den samme igjen etter Wingaard Wolfs omgang med «I'm the ploughman», «Come to the basement» og «Grünerløkkas Rose» m.m.

- Han har nok en bra dyp røst, men han klarer ikke å bestemme seg for om han skal synge eller lese. Men, han er ikke den verste som har stått her, sier Timothy. Stamgjest på 100 Club siden krigen var kald og poetene hadde beat.