Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Offensive jazzfester

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Førstkommende helg er det Vossa Jazz for 26. år på rad, og nok en gang sesongstart for jazzfestivalene. Stavanger (mai), Kongsberg (juni/juli) og Molde (juli) har lansert sine festivalprogrammer, og selv om de store arrangementene i Bergen (mai), Haugesund og Oslo (august) ennå ikke har brakt sine musikalske tilbud til torgs, begynner et bilde å tre fram.

  • Etter et halvår med urolig sponsorøkonomi og stygg støy rundt den kulturdepartementale festivalstøtten, synes festivalenes satsing overraskende offensiv og optimistisk. Først og fremst i Kongsberg og Molde, hos den første med en kunstnerisk ambisjon som knapt noensinne har nedfelt seg i et mer ærgjerrig program, hos den andre med et vell av spesialprosjekter og en repertoarbredde ingen annen norsk jazzfestival er i nærheten av.
  • I Stavanger og på Voss virker den økonomiske handlefriheten å ha vært noe mindre, og dermed ha gjort behovet for enkelte sikre vinnere mer påtakelig. For Vossa Jazz' del skal åpenbart kirkekonserter og roots (Tom Russell o.a.) sikre økonomien i år, mens Maijazz har Jan Garbarek og Hilliard-ensemblet samt Odd Børretzen som sine pengemaskiner. Begge festivalene har imidlertid også programposter der «smal» musikk i små fora nok vil sørge for at det økonomiske overskuddet ikke blir tyngende når siste tone er spilt.
  • Jazz, iallfall i spesielle tapninger, psies for tida å være populær musikk blant mange unge. Om det egentlig er jazz, alt som swinger, og om de egentlig liker jazz, alle som tror at de gjør det, er en annen skål og gode temaer for trivelige kafébord- og kantinekrangler. Men uansett: Festivalene har tatt signalene på alvor. Lengst har Moldefestivalen gått, den har innledet et samarbeid med Oslo-klubben Blå, som flytter hele sin virksomhet - artister inkludert - til rosebyen under jazzens jubeluke.
  • Forhåpentligvis slår riktig mange av Blås unge publikummere seg med på utflukten, og bruker dagene til å få med seg også andre toner enn dem som vanligvis klinger mellom veggene ved Akerselva. Det mer tradisjonelle festivalpublikumet får på sin side en gyllen sjanse til å gjøre seg kjent med bredden og kvaliteten på ung norsk jazz, og siden jazz i all sin stilistiske bredde utgjør et sjenerøst musikalsk koldtbord: Hvorfor alltid nøye seg med én eller to retter? Hvorfor ikke prøvesmake litt bop, en dæsj New Orleans eller koste på seg en støyt ung, norsk anti-jazz når sjansen byr seg?