Offentlig orden

Da den tyske kunstneren Candida Höfer besøkte Deichmanske bibliotek i fjor, brukte hun god tid i utlånshallen. Ikke for å låne bøker, men for å ta bilder. Nå er de tilbake i Oslo - i Galleri K.

Höfer hører til de såkalte Becher-elevene fra kunstakademiet i Düsseldorf på 70-tallet, og har i likhet med kolleger som Andreas Gursky, Axel Hütte, Thomas Ruff og Thomas Struth nådd en markant internasjonal posisjon med sin fotokunst.

I sine metodisk eksponerte fargebilder har Höfer oppsøkt interiører fra offentlige institusjoner. Bildene er distanserte og oversiktlige, med et fravær - eller rent tilfeldige nærvær - av mennesker.

Arkitektonisk orden

Samtidig er Höfers til dels svære formater fylt med en lavmælt atmosfære som utgår fra egenarten i slike rom, og blandingen av kunstig belysning og dagslys som siver inn i dem. Biblioteker er jo ikke bare preget av sin funksjonelle innredning med rader av bokhyller, kartotekskap, lesesalsplasser og pc-bord, men tingenes monotone vokabular er også innskrevet i en arkitektonisk overgripende og symbolsk orden. Det er dette særegne romlige preget som omslutter Höfers motiver, og denne indre strukturen som styrer hennes valg av kameravinkler.

I den rundete salen til det gamle nasjonalbiblioteket i Paris er etasjene med bokhyller innrammet av buer og joniske dobbeltsøyler. I sin historistiske utstråling vitner de om den kulturtradisjonen man trår inn i som bruker av dette opplysningens rom. Likevel forteller de mange tomme hyllene om at også denne stolte institusjonens tid snart er forbi. Höfer fotograferte der i 1998. Da skulle president Mitterrands minne manifesteres med det nye, enorme Bibliothhque National, og slik åpner tomrommet etter de flyttete bøkene - og de mørke forfatterbystene som formelig skutter seg under fraværet av verkene - for en undertekst i bildet.

Klassisisme og tekno

Nils Reiersens klassisistiske utforming av Deichmanske bibliotek kom vel arkitekturhistorisk litt i ettertid. På Axel Revolds fondveggsbilde fra 1932 kan man se funksjonalismens nye byggeri. Men Höfer viser igjen sitt blikk for å la arkitekturens rom og repeterte detaljer tale i sine tre kvadratiske utsyn ned mot utlånssalen. Slik får hun fram en helt annen atmosfære og karakter under overlyset i Oslo enn på de stemningstunge Paris-bildene. Hovedstaden får også grunn til å minnes Höfers billedblikk i to sjeldent suggestive foto fra Nationaltheatret stasjon, som både fanger inn denne teknoarkitekturens underjordiske verden og viser en solid skolering i visuell abstraksjon.