Offer for egen propaganda

SV og FRISKOLER: SVs vedtak om å ekspropriere friskolene tyder på at partiet er blitt offer for sin egen misvisende propaganda. Det er bare tre år siden Øystein Djupedal foretok endringer i friskoleloven som ga en særlig beskyttelse til religiøse skoler. Han fjernet muligheten til å opprette en friskole som profilerte seg på for eksempel dans, rørleggerfag, språk eller IKT, men fremhevet at de religiøse friskolene skulle få fortsette. De skolene som var det minste problemet den gangen, er nå altså blitt det største problemet.

En av årsakene til at SV har havnet i denne situasjonen, er at mange har misforstått hva Djupedal gjorde med loven i 2006. Mange tror at han forbød kommersielle friskoler, men lovens forbud mot kommersielle friskoler er nøyaktig det samme nå som før. Det eneste han gjorde, var å nekte støtte til friskoler som profilerte seg på noe annet enn religion og alternativ pedagogikk. I tillegg aksepterte han at noen få andre skoler skulle få støtte, som for eksempel Nyskolen og internasjonale skoler.

SVs kamp mot de religiøse friskolene må med nødvendighet nå også ramme Montessori- og Steinerskolene, Nyskolen og de internasjonale skolene. Men her er begrunnelsen en annen: Skolene skal eksproprieres av staten for at foreldrene skal slippe å betale egenandel. Det er et konstruert argument. Skolene er allerede sterkt subsidiert, og det er satt et tak på egenandelene. Ingen hindres i å velge en friskole på grunn av økonomi. Men det er selvsagt ingenting i veien for å forby egenandeler.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I Sverige er friskolene 100 prosent offentlig finansiert, og egenandeler er forbudt. Fremmer den norske regjeringen et tilsvarende forslag, vil det antagelig få støtte fra alle partier på Stortinget. Det er altså ikke nødvendig å ekspropriere skolene for å fjerne egenandelene. Jeg vet ikke om SV forstår hva partiet gjør med sine angrep på friskolene. SV kan nemlig ikke forby noen skoler. Det eneste SV kan gjøre, er å frata friskoler offentlig støtte. Det skjedde også i England på 70-tallet. Dermed ble friskolene tvunget til å bli dyre privatskoler eller offentlige skoler. Resultatet ble en dramatisk nedgang i antall elever i friskoler og flere elever i eksklusive privatskoler. I de fleste andre land, hvor det er mer liberale friskoleregimer, er rene privatskoler et ikke-eksisterende problem.

En alternativ skole kan være et problem, hvis den fører til mer segregering, religiøs indoktrinering eller dårligere undervisning enn det er i den offentlige skolen. Skal man sikre seg mot slike problemer, er ikke løsningen å presse alle inn i ett statlig system, som om vi levde i sovjetstaten. I et liberalt demokrati finnes det bedre løsninger: Man kan vedta en friskolelov som sikrer friskolene økonomisk støtte, slik at alle elever har råd til å velge dem. Og man kan stille krav til friskolene, for eksempel om at de skal være åpne for alle, tilby høy kvalitet og unngå religiøs ekstremisme. I tillegg kan man velge å ha tillit til at foreldre vil sine barn vel, og at de har like god dømmekraft som SV-erne selv syns at de har.