SITUASJONEN I AFGHANISTAN: - Drapstrusler er hverdagskost. Anmelder jeg, får jeg samme beskjed fra politi og myndigheter: «Holder du munn, er du sikrere.» Det sier 
Wazhma Frogh, (32), prisbelønnet politisk aktivist og medlem  i styret for Afghan Women's Network. Hun er i Oslo i forbindelse med utdelingen av Nobels Fredspris. Foto: Gunhild Forselv/Flyktninghjelpen.
SITUASJONEN I AFGHANISTAN: - Drapstrusler er hverdagskost. Anmelder jeg, får jeg samme beskjed fra politi og myndigheter: «Holder du munn, er du sikrere.» Det sier Wazhma Frogh, (32), prisbelønnet politisk aktivist og medlem i styret for Afghan Women's Network. Hun er i Oslo i forbindelse med utdelingen av Nobels Fredspris. Foto: Gunhild Forselv/Flyktninghjelpen.Vis mer

Offiserens datter

Har du hørt om kvinnen Jonas Gahr Støre møtte forrige helg?

Camilla Collett trekker sjalet tettere om skuldrene. Statuen i Slottsparken er dekket av et tynt lag nysnø denne onsdagen, den første hvite desembermorgenen i hovedstaden. «I storm» kalte Vigeland monumentet over forfatteren og kvinnesaksforkjemperen, avduket for nøyaktig hundre år siden, to år før norske kvinner fikk allmenn stemmerett.

Jeg tenker på Colletts kamp der jeg går gjennom parken, og ser alle bannerne med «Nobel Peace Prize» på lyktestolpene langs Karl Johans gate. Ved fredsprisutdelingen denne uka sitter store ord løst: Kvinners betydning for fred er undervurdert, kvinners rettigheter globalt må styrkes. Spørsmålet er om vi - Norge, verdenssamfunnet - følger opp de store ordene gjennom praktisk politikk. Om vi lykkes i å støtte dagens Camilla Colletter, ikke patriarkene og krigsherrene.

Wazhma Frogh, 32-åringen jeg skal møte til en morgenkaffe på Grand kafé, er i Oslo for seminaret «Women's Leadership in Peace and Conflict» i forbindelse med fredsprisutdelingen. Erfaringen hennes er førstehånds, etter et liv i flyktningleir og konfliktsoner. I dag bor hun i Kabul. Som 11-åring finansierte hun sin egen skolegang. Jenta trengte ikke mer utdanning, mente faren hennes - offiser i militæret. Døtres bestemmelse var å bli forsørget av menn. Hvordan takler et barn en slik melding?

Artikkelen fortsetter under annonsen

11-åringen Wazhma, i dag en prisbelønnet politisk aktivist i styret for Afghan Women's Network, tok i alle fall saken i egne hender. Hun brukte den eneste kapitalen hun hadde, sin egen kunnskap, startet leseopplæring for et handicappet barn - barnet til huseieren familien hennes leide av. Utleieren anerkjente etter hvert jobben hun gjorde, og reduserte familiens husleie med 30 prosent. Froghs far lot seg overbevise. Pengene gikk til hennes og søstrenes skolegang.

Denne uka skrev hun på Twitter (@FroghWazhma): «7 meetings with 7 foreign ministers in one day, make them see transition from a civilian perspective.» Utdanningen, og også utviklingen i hjemlandet de siste ti årene, har ført henne langt. Deriblant til Bonn II-konferansen om Afghanistan. Søndag presenterte Frogh en 18 punkts deklarasjon for Støre og hans kolleger. 500 kvinnelige afghanske ledere står bak, og de representerer en halv million kvinner fra 20 provinser i landet (se afghanwomennetwork.af).

Hun trekker det grønne sjalet tettere om skuldrene, setter øynene i meg. - Kan Norge og verdenssamfunnet svikte afghanske kvinner nå? Hun sier Støre fikk det samme spørsmålet.

I motsetning til norske Afghanistan-kjennere som har uttalt seg i mediene denne uka, som frykter langvarig borgerkrig i landet når de militære styrkene trekkes ut, framstår Frogh offensiv og optimistisk. Hvis bare kvinnene og grasrota får en sterkere rolle i fredsprosessen! For NATO handler fred om redusert antall soldater, angrep og selvmordsbomber. Om kvinner og jenter ikke kan forlate hjemmene sine for å gå på skole, til jobb eller engasjere seg politisk, er det likevel fred etter NATOs definisjon. - Undertrykking gir ikke varig fred, sier Wazhma Frogh.

Hun har mer bakgrunn for sin betingede optimisme for hjemlandet enn de fleste. Da den første Bonn-konferansen om Afghanistan ble arrangert for ti år siden, hadde 22-åringen allerede i fem år reist på kryss og tvers i landet for å snakke med patriarker, mullaher, mødre, folk flest. Budskapet var at jenter må få gå på skole, ta utdanning og delta i samfunnet på linje med sine brødre. Altså ikke ulikt det som gjenstår som NATOs siste halmstrå av legitimitet for krigen i Afghanistan. - Hva skal Norge gjøre med det ansvaret vi har pådratt oss ved å krige i hjemlandet ditt? spør jeg.

- Dere må skjønne at det er nå det gjelder, sier Frogh. Hun mener det finnes seire å bygge videre på: Vel sju millioner barna går nå på skole, 39 prosent av dem jenter, mens under en million barn gikk på skole under Taliban-regimet. 16 millioner afghanere har mobiltelefoner - en kontakt med omverdenen som i seg gir økt sikkerhet for kvinnene.

- Men kapitlene om sikkerhet i konklusjonene fra ukas Bonn-konferanse handler om militær nedtrapping, og for lite om vanlige afghanske jenter og kvinners bevegelsesfrihet, utdanning og politiske deltakelse, sier Frogh. - Det er her kampen står! Det er oss dere har sagt at dere kriger for.

Som Camilla Collett skriver Wazhma Frogh ned historier fra sin kamp. Bloggen kaller hun «Towards the Light», fordi navnet hennes betyr jakten etter lys.

- Om ti år vil jeg jobbe med bloggen og tekstene mine til en selvbiografi, sier 32-åringen. - Hvis jeg lever.

Da Støre spurte henne om hun ikke fryktet for sitt eget liv, svarte hun med forslag til praktiske tiltak: Flere skoler, krisesentre, flere kvinner inn i alle samfunnets institusjoner, i politiet og i politikken. Bistanden må følges tett for å avdekke korrupsjon. Midlene må følges av krav om like rettigheter for begge kjønn, på alle samfunnsnivå. Det vil bedre sikkerheten for sivilister, politiske aktivister, jenter - også hennes egen.

- Drapstrusler er hverdagskost. Anmelder jeg, får jeg samme beskjed fra politi og myndigheter: «Holder du munn, er du sikrere.»

Dette er et råd Frogh ikke akter å følge. Kanalene hun har tilgang til brukes daglig. Medier, møter, blogg, Twitter. 5. desember postet hun: «Most of women's and civil society recommendations are now in the final conclusion of the Bonn conference. NOW ACTION!»

Snøen på Camilla Colletts sjal har smeltet da jeg passerer statuen på veien hjem fra Grand. Jeg ser på henne. Velger å håpe at verden snart er klar også for kampen til offiserens datter.