DEBATT

Utenrikspolitikk:

Offisiell norsk dobbeltmoral

Utfordringen oppstår når ulike grupper har vidt forskjellige forståelser av hva folkeretten faktisk er.

UENIGHET OM FOLKERETTEN: Siden de begynte sine luftangrep i 2015, har Russland drept flere tusen sivile, blant annet fordi de har bombet i flere tett befolkede områder. Dette er krigsforbrytelser, og ikke noe man kan stå og forsvare i folkerettens navn, skriver Langemyr.
UENIGHET OM FOLKERETTEN: Siden de begynte sine luftangrep i 2015, har Russland drept flere tusen sivile, blant annet fordi de har bombet i flere tett befolkede områder. Dette er krigsforbrytelser, og ikke noe man kan stå og forsvare i folkerettens navn, skriver Langemyr. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Både i den daglige debatten og i utformingen av norsk sikkerhets- og utenrikspolitikk, er det én ting så å si alle aktører påberoper seg, nemlig folkeretten. Det finnes knapt en eneste meningsbærende aktør i Norge som åpent og utilslørt maner til at Norge ikke skal bry seg om internasjonal lovgivning i vår praksis på den internasjonale arenaen. Så langt, så greit. Det er betryggende å vite at politiske krefter i en småstat gir uttrykk for enighet om viktigheten av en internasjonal og forutsigbar rettsorden. Dette gjelder både reglene for når det lov å bruke makt mot andre land, "jus ad bellum", og reglene for hvilke regler partene må følge i krig, såkalt "jus in bello".

Utfordringen oppstår når ulike grupper har vidt forskjellige forståelser av hva folkeretten faktisk er, hvordan den virker, og hva som skal til for å styrke den. I Norge er debatten om folkeretten, på tross av tilsynelatende konsensuspreg og enighet blitt svært politisert de seinere årene. Hvordan man tolker folkeretten i praksis blir gjerne bestemt ut ifra hvordan man posisjonerer seg overfor andre internasjonale problemstillinger, som NATO-medlemskap og graden av samkjøring med USA. Dette gjelder særlig i forhold til reglene for når det det er lov til å bruke makt mot en annen stat.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer