Offisiell omdefinering av Holocaust

HISTORIESKRIVING: Utdanningsdirektoratets bok «Reisen til Holocaust» må trekkes tilbake, mener Dag Øistein Endsjø.

UTDANNINGSDIREKTORATET har nettopp gitt ut boken «Reisen til Holocaust» som i disse dager sendes til alle ungdomsskoler. Dette er dessverre en reise med svært uheldige snarveier. Boken definerer Holocaust som «begrepet som omfatter forfølgelsene og folkemordet på de europeiske jødene innenfor rammen av «Tysklands endelige løsning på jødeproblemet i Europa». Punktum. Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter opererer med en ganske annen definisjon av holocaust: «Termen er først og fremst knyttet til mordet på seks millioner jøder i Europa, men også europeiske sigøynere og tyske funksjonshemmede ble systematisk innsamlet og drept. Mange andre grupper, deriblant de homofile, ble offer for massemord og forfølgelser fra den nazistiske stat.» Boken som er laget for at «norske lærere trenger faktakunnskap om historiske begivenheter og mennesker knyttet til historien», har like godt omdefinert historien. Bokens presentasjon av forfølgelsen og drapene på jøder får frem en rekke viktige poenger. Vi kan og må aldri glemme hva som skjedde med jødene under holocaust. Andre grupper enn jøder er likevel ikke bare utdefinert av holocaust-begrepet, men mer eller mindre utelatt av boken.

DEN ENESTE oppramsing av grupper som ble rammet knyttes til konsentrasjonsleiren i Sachsenhausen, der det fantes «krigsfanger, politiske fanger, jøder, romani (sigøynere), Jehovas vitner, homoseksuelle og vanlige kriminelle». Vi lærer at av 40.000 polske kvinner i Ravensbrück overlevde bare 8000, at tyskerne satte i verk «en klappjakt på kommunister» i 1933, at slaviske kvinner i Birkenau ble utsatt for medisinske eksperimenter. Alt vi finner er løsrevne momenter, som om ikke nazistene brukte sin byråkratiske effektivitet i forfølgelsen og drapene også på disse gruppene.Vi leser ingenting om nazistenes forsøk på å utrydde sigøynere, vi leser ingenting om hvordan homofile, fangene med den rosa trekanten, var de laveste av de laveste i konsentrasjonsleirene, vi leser ingenting om hvilke metoder og prinsipper som lå bak forfølgelsen og drapene på alle de andre gruppene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

VI LESER heller ingenting om den fortielsen som i årtier har usynliggjort de forbrytelsene så mange av disse menneskene ble utsatt for. Vi håper på det mest inderligste at denne boken ikke er en del av denne fortielsen.Verst av alt er den fullstendige utelatelsen av funksjonshemmede. Funksjonshemmede er ingen tilfeldig gruppe i forhold til holocaust. Forfølgelsen av funksjonshemmede var grunnleggende i forhold til nazistiske teorier om rasehygiene. Det skulle ikke finnes funksjonshemmede i det tredje riket. Funksjonshemmede var også de første til å bli utsatt for en rekke av nazistenes forskjellige metoder. Allerede i 1933 ble det igangsatt et massivt steriliseringsprosjekt som rammet hundretusener. Før gasskamrene ble brukt på noen andre, var metoden perfeksjonert gjennom drap på titusener av funksjonshemmede. Plyndringen av funksjonshemmede var også systematisk. Alt som var av verdi, briller, klokker, gulltenner ble samlet sammen til inntekt for den tyske stat, mens tyske skolebarn løste oppgaver om hvor mye Tyskland sparte på ikke å opprettholde institusjoner. Etter at funksjonshemmede ikke lenger ble sendt i gasskamre, ble de like systematisk sultet i hjel eller direkte drept av personalet ved sykehus og institusjoner. Drap på nyfødte funksjonshemmede ble spesielt effektivisert.

TIL SAMMEN ble minst 275.000 mennesker systematisk drept i dette offisielle eutanasiprogrammet, Men dette var ikke de eneste funksjonshemmede nazistene drepte. Funksjonshemmede som ble definert som arbeidsføre, spesielt mange døve, ble sendt i konsentrasjonsleire. Mange ble også drept der. Ved østfronten var det ofte praksis at tyske soldater drepte alle mennesker på institusjoner i de okkuperte områdene. Funksjonshemmede jøder og sigøynere hadde ikke noen som helst sjanse til å unnslippe gasskamrene. Bare i bokens følgeskrift heter at dette er «ingen fullverdig lærebok i historie». I boken selv heter det derimot at «Det er viktig å vite hva som skjedde, for da kan man gjøre noe for at det ikke skal skje igjen!» Det er dermed desto mer tragisk at vi nettopp i denne boken ikke lærer hva som skjedde. Nettopp derfor regner Menneskerettsalliansen med at utdannings- og forskningsdepartementet vil se til at boken vil bli trukket tilbake i sin nåværende form og omrevidert. En bok som skal lære norsk ungdom om holocaust kan ikke utelate nazistenes systematiske drap og forfølgelse av funksjonshemmede, sigøynere, homofile, politiske opponenter og andre etniske og religiøse grupper.En bok som i selve definisjonen av holocaust utdefinerer funksjonshemmede, sigøynere, homofile og alle de andre gruppene som ble systematisk rammet, kan vanskelig sies å høre hjemme i norske ungdomsskoler i 2006.