DEBATT

Debatt: Klimakonferansen i Madrid

Ofrene for klimaendringene

Erna Solberg, Ola Elvestuen og den norske delegasjonen på klimatoppmøtet, må huske hvem det er som betaler prisen for vår politikk, og levere klimarettferdige løsninger.

EKSTREMT: Daglig kjenner mennesker klimaendringene på kroppen. Flom, ekstremvær og ekstrem tørke blir regelen heller enn unntaket, skriver innsenderen. Bilde fra Boma i Sør Sudan 6. november, der 76 døde og over 400.000 måtte evakuere. Foto: Peter Louis / AFP / NTB Scanpix
EKSTREMT: Daglig kjenner mennesker klimaendringene på kroppen. Flom, ekstremvær og ekstrem tørke blir regelen heller enn unntaket, skriver innsenderen. Bilde fra Boma i Sør Sudan 6. november, der 76 døde og over 400.000 måtte evakuere. Foto: Peter Louis / AFP / NTB Scanpix Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Klimaendringene herjer over hele verden, men rammer likevel ulikt og urettferdig. Mens rike land gjennom historien har pøst ut klimagasser, er det lav- og mellominntektsland som nå opplever de hardeste konsekvensene.

Noen steder er ødeleggelsene så store at de fører til humanitære kriser. Daglig kjenner mennesker på kroppen de nådeløse naturkreftene som kommer som følger av klimaendringene. Flom, ekstremvær og ekstrem tørke blir regelen heller enn unntaket. Denne virkeligheten har Norge bidratt til å skape, og våre politikere må ta ansvar for det.

Vi må anerkjenne de menneskelige lidelsene som klimaendringene skaper, og urettferdigheten i dem. Menneskers liv og helse blir direkte påvirket av klimaendringene. Verdens helseorganisasjon (WHO) regner med at luftforurensning førte til 7 millioner dødsfall, mens ni hundre tusen mennesker døde som følger av utrygge drikkekilder, utrygge sanitære forhold og dårlig hygiene i 2016.

Klimaendringene vil føre til økt risiko for underernæring, som direkte resultat av mindre matproduksjon i utsatte områder, og økt risiko for mat- og vannbårne sykdommer. Klimafordrevne kvinner er også ekstra utsatte for vold og seksuelle overgrep, både i løpet av reisen og i leirene, hvor voldtektsraten er høy.

Effekten av klimaendringene fører til at mange av disse menneskene blir klimafordrevne. De har ikke status som flyktninger, siden flyktningkonvensjonen ikke anerkjenner klima som en årsak til flukt. Det betyr at klimafordrevne som krysser landegrenser, mangler reelt vern for sine menneskerettigheter. De fleste blir likevel internt fordrevet i land som ikke har ressurser til å gi dem beskyttelse og hjelp. Hele 16 millioner mennesker ble internt klimafordrevne i 2018.

Det er de rike land som har skapt klimaendringene, og sørget for at millioner av mennesker må flykte fra hjemmene sine. Derfor må vi ta vårt ansvar og jobbe for et internasjonalt vern av klimafordrevnes rettigheter, gjennom for eksempel et klimapass. Samtidig må vi gi klimafinansiering til de områder som er rammet av klimaendringer Norge må kjempe internasjonalt for kvinners sikkerhet, og for rettferdig tilgang til medisiner.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer