BANESÅR: Finansminister Siv Jensen sammen med ekspedisjonssjef Amund Holmsen - som også måtte dukke under sverdsvingingen i kontroll- og konstitusjonskomiteen denne uka. Foto: NTB Scanpix
BANESÅR: Finansminister Siv Jensen sammen med ekspedisjonssjef Amund Holmsen - som også måtte dukke under sverdsvingingen i kontroll- og konstitusjonskomiteen denne uka. Foto: NTB ScanpixVis mer

SSB-striden:

Ofrene ligger strødd i veikanten etter Siv Jensens villmannskjøring i SSB-saken

Ett av dem er Frp's ambisjoner som styringsparti, skriver Geir Ramnefjell.

Kommentar

Det er ikke hverdagskost at en finansminister blir innkalt til høring nummer to i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Og det var ikke småsnusk hun måtte forklare seg om: anklager om manipulasjon av arkiverte dokumenter.

Halvsannheter og bortforklaringer har en tendens til å avle nye, og dermed er SSB-saken blitt en føljetong. Siv Jensens hevder hardnakket at den avgåtte SSB-sjefen Christine Meyer fikk advarsler underveis, som ble ignorert, og at hun dermed mistet tilliten til henne.

Problemet er at hun ikke klarer å dokumentere det tilstrekkelig.

Det finnes få spor av bekymring i den skriftlige dokumentasjonen hun har lagt fram for offentligheten.

Det er alvorlig. Det bør aller helst finnes en god og sammenhengende forklaring når direktøren for landets uavhengige statistikkbyrå skvises ut. Her skjedde det midt i en kontroversiell omstilling som regjeringen og Finansdepartementet tok initiativet til og støttet underveis, men som plutselig mistet fotfeste da «innvandrerregnskapets far», Erling Holmøy, skulle omplasseres i byrået og saken ble til en innvandringspolitisk skandale med orkan styrke i både tradisjonelle og sosiale medier.

Da var ikke den tidligere støtten fra regjeringen verdt papiret den var skrevet på. Bokstavelig talt. Det har gått så langt at møtereferater har blitt redigert i etterkant, tilsynelatende med et helt annet meningsinnhold som resultat.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det var tema for denne andre høringsrunden i kontrollkomitéen torsdag denne uka.

Etter at Siv Jensen har druknet komiteen i papirer for å dokumentere sine advarsler mot Christine Meyer og SSB, har det likevel manglet noen helt sentrale referater. Et av disse stammer fra et møte 19. september. I sin forklaring har Siv Jensen sagt at det på dette møtet ble uttrykt sterk skepsis mot omorganiseringen, samtidig som hun ikke har villet utlevere dokumentene fordi de er notater og ikke «omforente referater» ment for offentligheten.

Etter en klage fra VG og flere andre medier, slo likevel Sivilombudsmannen fast at dokumentene var en del av saksgangen og at Stortinget dermed kunne få tilgang til dem - selv om de var unnatt offentlighet.

Da skjer det merkelige ting.

Før Finansdepartementet sender notatene til Sivilombudsmannen 10. januar i år, gjør ekspedisjonssjef Amund Holmsen i departementet en rekke notater i margen. Seks dager seinere kommer plutselig Finansdepartementet på bedre tanker. Da oversendes de opprinnelige notatene, uten anmerkninger, sammen med et skriv som opplyser at notatene i margen på den forrige oversendelsen var blitt påført i etterkant.

Siv Jensen kalte notatene i margen «forklarende merknader». Skal vi tro komiteens formann Dag Terje Andersen (Ap) er det heller snakk om manipulasjon. Notatene i margen forandret meningsinnholdet i notatet flere steder. Det ga noen ganger «stikk motsatt mening», som Andersen sa under høringen.

Vi andre må lene oss på partenes vurderinger av disse notatene, de er unntatt offentlighet. Men det er et element til ved denne saken som gjør at redigeringen av notatene lukter vondt: timingen.

Det var nemlig en annen ting som skjedde samme dag som Finansdepartementet sendte over sine redigerte notater til Sivilombudsmannen. Da sprakk saken i mediene om at departementet også tidligere hadde vært inne og redigert i møtereferater. Det gjaldt et annet møte med SSB. Redigeringen ble gjort av finansråd Hans Henrik Scheel bare to dager etter at Christine Meyer hadde gått av som direktør. «Endringene gir et galt inntrykk», sa Meyers kollega til VG.

Var det derfor Finansdepartementet etter seks dager kom på tanken om å sende over de hemmelige notatene - uten anmerkninger?

Det var «våkne medarbeidere» i departementet som oppdaget at merknadene i notatene ikke var daterte, sa Siv Jensen i høringen. De var antakelig såpass våkne at de også hadde lest avisene og sett hvor dårlig departementet framsto, med sin redigeringsiver i en betent og omstridt sak. I høringen ble det antydet at reaksjonen kom fra arkivet i Finansdepartementet.

SSB-saken har ikke bare reist tvil om den reelle uavhengigheten til Statistisk sentralbyrå. Den har nå også smusset til selve juvelen i kronen i det norske embedsverket - Finansdepartementet. Som representerer selve «fasiten» og oser troverdighet. De tåler rett og slett ikke saker som dette.

I veikanten ligger ofrene strødd etter Siv Jensens villmannskjøring. Her er et lite utvalg:

En lenge etterlengtet omstilling av SSB, og Christine Meyer som var håndplukket for å gjennomføre den. Den tidligere forskningsdirektøren i SSB, Kjetil Telle - og faktisk også Erling Holmøy, som har opptrådt uryddig og fått eksponert svakheter ved sin forskning. I Finansdepartementet slikker Hans Henrik Scheel og Amund Holmsen sine sår. Begge har CV-er som gjør dem til naturlige arvtakere som sentralbanksjef når det blir aktuelt, enten i 2019 eller 2022. Nå vil de være kontroversielle kandidater.

Hva så med Siv Jensen? Hun børster det nok av seg. Det går mot kritikk fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen. Det betyr to ting: Det offisielle Norge avviser Jensens bløff om at mistilliten mot Christine Meyer ikke hadde noen ting med innvandringsspørsmålet å gjøre. Det betyr også at Frp har fått seg et skudd for baugen som styringsparti, Siv Jensen store prosjekt.