Har vi glemt kommunehelsetjenesten og de gamle under Covid-19?
Alle ansatte i helsetjenesten opplever et stort press i forbindelse med covid-19. I mediene har prioriteringsutfordringene i spesialisthelsetjenesten dominert, mens utfordringer i kommunehelsetjenesten ikke får samme presseoppslag.
Som nasjonalt senter for medisinsk etikk, får vi innblikk i noen av de faglige og etiske problemstillingene kommunehelsetjenesten står i. Vi ønsker å trekke fram noen av disse.
Kommunehelsetjenesten er bærebjelken i vårt samfunn. Det er i kommunehelsetjenesten mange av de mest sårbare og syke pasientene befinner seg, gamle, ensomme, psykisk syke og mennesker med rusproblemer.
Mange av disse pasientene får nå forsterket sine problemer og får økt behov for behandling og omsorg, noe som er en stor ressursutfordring både med tanke på personell og kompetanse.
Ansatte opplever angst for egen helse, fordi de også i kommunehelsetjenesten mangler smittevernutstyr. I tillegg er en større andel av de ansatte i kommunehelsetjenesten ufaglærte, og mange av disse har en begrenset kunnskap om smittespredning, noe som igjen kan bidra til større usikkerhet.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger