Og dagen ble ond

«Jeg håper ikke folk glemmer at som forfatter er jeg debutant,» sa Bertine Zetlitz (25) i Dagbladet i går. Hun ventet på anmeldelsene av sin debutroman «Og dagen inntil nå er god».

«Jeg håper ikke folk glemmer at som forfatter er jeg debutant,» sa Bertine Zetlitz (25) i Dagbladet i går. Hun ventet på anmeldelsene av sin debutroman «Og dagen inntil nå er god».

Hun var spent, og sikkert litt redd. Slik alle debutanter er. For selv om Bertine er popstjerne og har hanket inn Spellemannpriser og hitAwards, prøver hun seg i et landskap hun ikke har beveget seg i før.

  • Dette ble tydeligvis for mye for Dagsavisens kritiker Stig Aasvik. «Hjelpeløst forsøk som ikke engang likner på litteratur, nei, dette makkverket framstår bare som enkel voldsestetikk, tom smerte og uinteressant karrierepreik,» skriver Aasvik i sin anmeldelse. Og ikke nok med det, anmelderen går så langt som å si at denne unge kvinnen (her henviser han til fortellerstemmen i boka) «...er ingen ung kvinne, og hun burde heller ikke ha gjort krav på noen form for litterær oppmerksomhet».

Nå kan man sikkert diskutere om boka er leseverdig eller ikke. Og anmeldere må gjerne påpeke svakhetene i romanen. De må gjerne slakte den for min del. Men slik går man ikke fram mot en debutant. Dette er regelrett halshogging av en ung forfatter. Sårende og nyanseløst formulert.

  • Det har lenge hersket en stilltiende overenskomst mellom kritikere om at man behandler en debutant mer varsomt enn en erfaren forfatter. Mens en veteran må kunne regne med å bli sammenliknet med det han/hun har prestert tidligere, står en debutant i startgropa, og anmeldelsene kan i større grad bli utslagsgivende for videre satsing. Anmeldere jeg har snakket med sier at de prøver å spore mulighetene hos debutanten, de unngår ironiseringer på bekostning av forfatterens integritet, og ikke minst - de sparer seg for infamiteter.
  • For hva betyr egentlig ordet makkverk ? Er ikke det et følelsesmessig uttrykk uten særlig saklig substans? Og hva er det Stig Aasvik ikke liker ved boka? Dette framstår som høyst uklart.

Godt da, at Dagsavisens anmelder avslører seg selv ved å si at han var dypt skeptisk allerede idet han åpnet boka. Årsaken til anmelderens hoderystende forargelse er at boka har dyr innbinding, dyrt papir og hipp Kim Hiorthøy-design. Fy, fy. Slikt kan det ikke bli god litteratur av.