Og de nominerte er...

Jan Kjærstad storfavoritt

NORGE:
Jan Kjærstad:
«Oppdageren»

«Oppdageren» er siste bind i en trilogi og oppsummerer og samler trådene i Jonas Wergelands liv. TV-helten som oppdager sin døde kone, og seinere må sone straffen for mord, er romanfiguren som fyllestgjør Kjærstads prosjekt: Hvordan skildre et menneskeliv?

Jon Fosse:
«Morgon og kveld»

Om «Morgon og kveld» skrev Dagbladets anmelder at «I farens begravelse minnes hun (Johannes' datter) ham med kjærlighet - han var sær, men god. Det samme kan sies om romanen.» Romanen handler om Johannes, begynner med hans fødsel og slutter med hans død. I hovedsak dreier det seg om hans siste «levedag».

DANMARK:
Kirsten Thorup:
«Bonsai»

Kirsten Thorup blir sett på som en av de store kvinnelige forfatterne i Danmark. Hun begynte å skrive modernistiske diktsamlinger og prosaverk, men har etter hvert nådd ut til et stort publikum med sine samtidsskildrende romaner, med identitet som gjennomgående tema.

Identitet er også temaet i den nominerte romanen «Bonsai». Fortelleren Ninas beretning til sin psykiater utgjør rammefortellingen i romanen. Danske anmeldere har påpekt at dette er en modig og rystende bok, og at romanen allmenngjør en moderne historie om å dra seg selv opp med rota. «Det beskårne bonsai-træ er billedet, der bærer denne proces. Saksen føres av mange hænder,» skriver May Schack i den danske bedømmingskomiteen.

Suzanne Brøgger:
«Sejd»

«Med seismografisk sensibilitet har Suzanne Brøgger igennem tre årtier fanget rystelserne i den internationale kultur og dens kønsfrigørelses- og åndsformer,» skriver Henrik Wivel i bedømmingskomiteen. Brøggers skrivemåte blir kalt en original sjangermessig hybrid, der en blanding av essay, reiseopplevelser og intervjuer preges av tidas tendenser.

SVERIGE:
Mikael Niemi:
«Populärmusik från Vittula»

Mikael Niemi debuterte i 1988 med diktsamlingen «Näsblod under högmässan». Han har siden skrevet en rekke barne- og ungdomsbøker. «Populärmusik från Vittula» er hans debutroman - en morsom og innsiktsfull oppvekstskildring fra 60- og 70-tallet.

Agneta Pleijel:
«Lord Nevermore»

Agneta Pleijel har vært kritiker i flere aviser og var i en periode kultursjef i Aftonbladet. I 1979 debuterte hun med stykket «Kollontaj», og i 1981 kom hennes første diktsamling, «Ä nglar, dvärgar». Den nominerte romanen «Lord Nevermore» er en idéroman. Komitémedlem Heidi von Born skriver at romanen er «rik och levande, intelligent och spänstig med slösande detaljrikedom och välfångade miljöer. Diskussionerna om konstens väsen eller om seendets logik är vitala och roliga».

FINLAND:
Mari Mörö:
«Kiltin yön lahjat»
(«Gåvor för en snäll natt»)

«Gåvor för en snäll natt» er Mari Mörös litterære gjennombrudd. I denne romanen berører hun en del av Finlands aktuelle smertepunkter: arbeidsløshet, alkohol- og narkotikamisbruk og foreldre som ikke har tid til barna sine.

Kjell Westö:
«Vådan av att vara Skrake»
(«Isän nimeen»)

Kjell Westö debuterte i 1986 med dikt. Seinere har han skrevet noveller og fortellinger. Den nominerte romanen, «Vådan av att vara Skrake», er en episk slektsroman som går dypt i Finlands historie, især etterkrigstida.

ISLAND:
^srunn Valdimarsdottir:
«Stzlka mep fingur»
(«En kvinne med finger»)

^srunn Valdimarsdsttir er utdannet historiker. På Island slo hun gjennom i 1989 med sitt store verk om Snorri fra Husafelli, en berømt og beryktet heksekyndig prest og folkesagnperson fra 1800-tallet. Den nominerte romanen «En kvinne med finger» er inspirert av en reportasje fra en islandsk avis rundt århundreskiftet om et snøskred og en livsdyktig kvinne som overlever det.

Jon Kalman Stefansson:
«Sumarip bakvip Brekkuna»
(«Sommeren bag ved bakken»)

Den nominerte romanen «Sommeren bag ved bakken» kom ut i 1997 og er Jsn Kalmans første roman. Han debuterte i 1988 med en diktsamling, men med novellesamlingen «Grøfter i regnvejr» fikk han sitt gjennombrudd.

FÆRØYENE:
Oddvør Johansen:
«M morgin er aftur ein dagur»
(«I morgen er der atter en dag»)

Oddvør Johansen (f. 1941) debuterte i 1982 med romanen «Livets sommer». I den historiske romanen «I morgen er der atter en dag» står en stor politisk affære som berørte forholdet mellom Færøyene og Danmark, sentralt.

DET SAMISKE SPRÅKOMRÅDET:
Rose-Marie Huuva:
«Galbrna radna»
(«En kald kamerat»)

Rose-Marie Huuva debuterte med den nominerte diktsamlingen «En kald kamerat». Inga Ravna Eira i Samisk Forfatterforening skriver at «diktsamlingen tar opp et tema som alltid skremmer oss samtidig som det er noe ingen kan flykte fra. Den handler om plage, frykt og sorg. Diktets jeg har kjent sykdommen på kroppen».

GRØNLAND:
Hans Anthon Lynge:
«Allaqqitat»
(«Bekendelser»)