... og for mye kos

KØBENHAVN (Dagbladet): Også Erik Skyum-Nielsen, anmelder i Information og forsker ved Det Kongelige Danske Bibliotek, er opptatt av av at det litterære miljøet er lite, men ser annerledes på det enn Bukdahl.

- Det er et «smukt» trekk ved miljøet her i Danmark at det er så mange fine vennskap med tilhørende kos og hygge mellom folk. Det vises stor kjærlighet, ofte større enn forfatterne har fortjent. Og her berører Skyum-Nielsen den smukke kosens bakside. Vi blir for opptatt av kos og redde for å være kritiske.

- Hva er ditt generelle inntrykk av litteraturkritikken i Danmark?

- Litteraturkritikken har gjennomgått en forandring siden 70-tallet. Vi hadde tidligere en vekselvirkning mellom estetikk og tematikk. Etter hvert lå grunnleggende temaer som for eksempel marxismen og feminismen døde. Kritikken måtte finne en ny form, og det vi så var en begynnende impresjonisme. Jeg vil si det så sterkt som at estetikken seiret seg i hjel. I dag har vi flere ulike typer kritikere: trendsetteren, moralisten, litteraturhistorikeren og forbrukeropplyseren. Ingen av disse fungerer særlig godt. Mitt eget ønske som anmelder er å være opplevelsessubjektiv. Det er viktig å få frem at det er jeg som leser «her og nå». Min omgang med boka er viktig og sentral i anmelderprosessen. Samtidig synes jeg det er utrolig viktig både å ha en klassikerhorisont og å kunne anvende litteraturteori. Den følelsesorienterte kritikken vi så tidlig på 80-tallet, hvor forfatterne satte dagsordenen, har blitt rettet opp på 90-tallet. Det vekselspillet vi ser mellom teori og diktning er fruktbart nå, men var det ikke på 70-tallet.

- Hva synes du om ønsket om å ha markante anmeldere?

- En anmelder må ha en undring i sitt møte med bøker. Jeg ser faktisk ikke noe mål i å være markant, og iscenesette seg selv. Det viktige er å tørre å drive kritikk i eget navn. Med det mener jeg at man ikke bør være så opptatt av å være en formidler, men gjøre sin egen lesning tydelig. Vi anmeldere må skrive med respekt for muligheten til å ta feil. Først og fremst må det å skrive være en lidenskap. Det gjelder både for forfattere og anmeldere. Tekstprodusenter er ikke diktere, tekstprodusenter skriver dårlige, gode bøker. Det er et nytt problem at forfatteryrket oftere sees på som en profesjon. Noen bestemmer seg for å bli forfatter. Jeg mener at det å være forfatter er et produkt, ikke en årsak. Forfatterrollen innebærer en gangbar sosial identitet, det samme gjelder for kritikerrollen. Faren er at man blir forfatter «med hva der tilhører» og kritiker «med hva der opphører».

NARKO: -Duften av en ny bok er som et narkotikum, sier Erik Skyum-Nielsen.