...og her gjør hun stadig comeback

STORDALSTRAND (Dagbladet): Hun vokste opp i et blått hus med hvit grunnmur og rødt tak. Og hit kommer hun igjen. Barndomshjemmet til Lene Marlin ligger i en avsides klynge med hus, så langt inn mot bunnen av trange Ullsfjord som veien går.

I det blå husets sokkeletasje bodde Lene fra hun ble født til hun fylte seks år. Da flyttet jenta med det strie, lyse håret til byen med mamma, pappa og storebror Rune.

Bare bestemor Nanna Guttormsen ble igjen i det blå huset. Der bor hun fortsatt. I fjor fylte hun 70.

Her inne får Lene gå i fred. Og her treffer hun jevngamle venner. I likhet med Lene drar de gjerne hit når det er jul, påske og sommerferie.

325 sjeler

Lene Marlin er tromsøjente - etter kommunegrensa. Likevel er Stordalstrand og Tromsø så ulike som to bebyggelser kan bli. Tromsø er en liten storby - Stordalstrand har seks hus og ligger 7,5 mil unna.

Husklyngen innerst på vestsiden av Ullsfjord ligger vakkert til. På andre siden av fjorden troner Lyngsalpene.

Det bor en håndfull folk i Stordalstrand, hvor ingen mobiltelefon når fram. Stordalingene føler seg beslektet med resten av fjordarmen, som løper fra Skarmunken og inn til dem. Langs den 24 km lange grusveien bor det 325 mennesker.

- Førstår ikkje tækstan

- Ho Lene, smatter én av de 325, han Pareli Nilsen (73), pensjonerte fiskerbonden:

- Ho får gå i fred. Æ vet ikkje om ho e her nu engang. Vi bryr oss ikkje så mye. Men æ har jo læst om suksessen hennes i Nordlys. Æ har hørt på musikken også. Den e fin, den. Men tækstan førstår æ ikkje, sier han Pareli.

73-åringen står inne på Labukt AS, fjordarmens butikk og ett av tre samlingssteder. De to andre er kirka og skolen. Labukt ligger på Sjursnes. Snart åpner det pub her også.

Vil ha asfalt

Inne på butikken står Pareli Nilsen og prater med Steinar Larsen (55). De er mer opptatt av veiens beskaffenhet enn Lene Marlins verdensgjennombrudd.

- Det e' fint å bo her. Bærre vi kun' ha fådd asfalt, slår han Pareli på.

- Det e' 54 år siden veien bei tel. Og ennu har vi ikkje fådd asfalt. Æ e' sekker på vi må koke graut og smør' utover veien, mener han Steinar.

- Men det e' fint på fjorden. Det e' bærre å sætte poteten på kok og ro ut førr å trække sæ seimeddag.

Inne på Labukt handles det til påske. Det er folksomt.

Ingen liker å snakke høyt om Lene Marlin. De har lært seg å holde munn. De fleste som bor langs Ullsfjord kjenner Lene, eller foreldrene hennes, eller bestemora. De skal omgås i framtida også.

- Ho Lene var mindre sky før, strekker én av bygdas egne seg, mot løfte om full anonymitet.

Men jentene som jobber inne på Labukt AS tar bladet fra munnen:

- Du kan skrive at vi e' stolt av ho Lene!