NYTT BYGG: Kulturminister Torhild Widvey (t.v.) ved byggestart for det nye nasjonalmuseet på Vestbanen i Oslo. T.h. museets direktør Audun Ekchoff. Foto: Lise Åserud / NTB Scanpix
NYTT BYGG: Kulturminister Torhild Widvey (t.v.) ved byggestart for det nye nasjonalmuseet på Vestbanen i Oslo. T.h. museets direktør Audun Ekchoff. Foto: Lise Åserud / NTB ScanpixVis mer

Og Nasjonalgalleriet...?

Nasjonalgalleriets framtid er ennå ikke avklart. Nå må kulturminsteren vise handlekraft.

Kommentar

Enda et forsøk på å redde Nasjonalgalleriet som visningssted for kunst verserer nå i mediene. Det er kunstprofessor Gunnar Danbolt som prisverdig har løftet saken fram igjen i en kronikk i Aftenposten. Danbolts egentlige anliggende er at flere av Norges private kunstsamlere har signalisert overfor Nasjonalmuseets ledelse at de er villige til å stille samlingene til disposisjon for museet - men uten å få noen merkbar respons.

Danbolt viser til Stein Erik Hagens omfattende kunstsamling, som offentligheten fikk se deler av i utstillingen «Fra Munch til Slettemark» i fjor. Hagen-samlingens mål har vært å skaffe kunstverk som ikke Nasjonalgalleriet har kunnet prioritere. Derfor fyller den mange av museets hull. Hvis Hagen-samlingen og andre private samlinger ble utlånt til og utstilt i det nye Nasjonalmuseet som bygges på Vestbanen i Oslo, ville resultatet i sum bli Nordens viktigste kunstsamling, mener Danbolt. Men, lyder professorens hjertesukk i kronikken: «Det virker som om departement og museumsledelse er mer enn fornøyd med å få et nytt museumsbygg - innholdet spiller visst mindre rolle.»

Kampen for å mekke det nye Nasjonalmuseets bygg på plass hos de bevilgende politikere har hatt så sterk prioritet at det nåværende bygget - Nasjonalgalleriet fra 1882 på Tullinløkka - er blitt etterlatt som et forsømt barn. All oppmerksomhet er viet det nye og flotte som skal komme. I debatten om nybygget ble det opprinnelige galleriet framstilt som falleferdig, utdatert og klimatisk uegnet. Tidligere kulturminister Anniken Huitfeldt snakket det ned som «ikke brukbart for visning eller forvaring av den klassiske kunsten.»

Det såkalte «klimaargumentet» om galleriets uegnethet er parkert som en regnefeil, men verken Hadia Tajik eller Thorhild Widvey har satt Nasjonalgalleriets videre skjebne på agendaen. Spredte forslag om en framtid som portrettgalleri har fått en fortjent halvhjertet mottakelse. Det finnes neppe nok portretter av norske konger og andre størrelser til å fylle et helt galleri. Da gjenstår stadig trusselen om å gjenoppstå som lesesal eller kontorer.

Inntil Gunnar Danbolt nå gjenreiser debatten om Nasjonalgalleriet som visningssted for 1800-tallskunsten - fram til og med Munchs livsfrisebilder. Hvis Hagen-samlingen og andre private samlinger skal kunne vises på en representativ måte i det nye Nasjonalmuseet, må det frigjøres plass der. Og det kan skje ved at det opprinnelige Nasjonalgalleriet beholder den kunsten det var bygget for. Sett med kunsthistorisk blikk er det ikke unaturlig å skille kunst som er laget før og etter 1900. Det er bare for Thorhild Widvey å se seg om i resten av verden.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook