Og resten er Shakespeare

«Jeg tenkte at dette stykket begynner på bunnen, og så fortsetter det bare nedover. Det er ikke grenser for hvor svart det er!»

  • Sier Bjørn Sundquist om «Kong Lear» i et glimrende intervju med Therese Bjørneboe i det nyeste nummeret av Norsk Shakespeare Tidsskrift, et unikt innslag i utvalget av kulturmagasiner. Fra starten i 1998 er det utgitt seks nummer; fulle av interessante og varierte kommentarer til det forfatterskapet som i vår tid tar mer og mer form av verdenslitteraturens faste punkt. Får man tak i Shakespeare, kan man om ikke løfte kloden, så i hvert fall forstå litt mer av den. Dessuten: Den som leser Shakespeare eller ser stykkene oppført, blir sugd inn i en atmosfære av nysgjerrighet. Hva betyr dette? Hva mener dikteren? Eller hans skikkelser? Hvorfor handler de som de gjør? Hvordan er de blitt slik de er blitt? Og Shakespeare - hvem var han? «Gåten Shakespeare» lyder tittelen på et kriminalistisk essay av Jorge Louis Borges i det nyeste nummeret av tidsskriftet, et skriftstykke fullt av spenst og kunnskap.
  • Tidligere har Norsk Shakespeare Tidsskrift gått grundig inn på «Hamlet» og «Macbeth». Denne gangen blir en tredje av dikterens hovedskikkelser analysert. Kong Lear, kongen som ga fra seg makten, som prioriterte feil, som gikk under i galskap og ensomhet. Og frihet? «Joda,» sier Sundquist, når Bjørneboe spør om ikke galskapen innebærer en frigjøring. «...galskapen er også en slags frihet, men Shakespeare går lenger enn det, for når man går gjennom denne galskapen og kommer hel ut på den andre siden, da er det for sent. Da må man dø.»
  • Sundquist spiller ut er en reflektert holdning til den rollen han har framstilt. Til Shakespeares ord. Hans poesi, som ikke er «svevende og lyrisk med hodet oppe i skyene», men avgrenset og ladet. I et essay spør Bettina Heltberg om vi i vår tid forstår bilder bedre enn ord. Bilder lar seg fange av ord, men hvem skal uttrykke ordenes innerste mening? Shakespeare skrev så lenge ordene ga mening, deretter lot han elementene overta, skriver Heltberg; «storm, hav, mørke, lys, stillhed, død...symboler på kræfter, som hans mennesker prøver at besejre».

- Det er fascinerende å lese mennesker som forsøker å sette ord på sine Shakespeare-opplevelser, slik de kontinuerlig gjør det i dette tidsskriftet. Sundquist sier om Hamlet og Lear at de «begge to er helt alene». Et tidskrift av denne utsøkte kvaliteten stiller spørsmålet enda mer grunnleggende: Er vi ikke alle?