Anne Grete Preus 1957-2019:

Og så kom rimfrosten

Er det flere humane ord å finne til sangpoeten? Kanskje noen millimeter på rim? Preus satte nemlig pris på mer enn én god latter.

TAKK FOR DANSEN: Anne Grete Preus (1957-2019) ble bisatt i Uranienborg kirke i dag. Her fra tida med bandet Can Can. I Dagbladet arrangerte vi i mange år Julemusikantene til inntekt for Frelsesarmeen. Mange mente dette var dønn feil fordi deres syn på homofili. En dag ringte Preus og sa, jeg vil gjerne være med, jeg. Tusen, tusen takk. Foto: Tom Stalsberg.
TAKK FOR DANSEN: Anne Grete Preus (1957-2019) ble bisatt i Uranienborg kirke i dag. Her fra tida med bandet Can Can. I Dagbladet arrangerte vi i mange år Julemusikantene til inntekt for Frelsesarmeen. Mange mente dette var dønn feil fordi deres syn på homofili. En dag ringte Preus og sa, jeg vil gjerne være med, jeg. Tusen, tusen takk. Foto: Tom Stalsberg.Vis mer

Her i Uranienborg kirke var Rocke-Norge,

kronprinsesse, kulturminister og Jan Oskar Utnem,

den godeste og tårefulle prest.

(Ro meg over

Denne broa kan jeg aldri bygge)

Vi var samlet en seinsommerdag,

men dessverre ikke til festival eller neste Fryd av en fest.

**

Vi mintes Preus, månens elev og selvsagt 1979 med Veslefrikk.

Rett nedenfor gikk kanskje en og annen Briskebytrikk.

(Ro meg over

Før jeg brenner ut og sovner inn)

Her i Uranienborg var Maria Mena,

som via Preus rodde oss trygt over.

Bak oss satt eldre menn med tårer, jeg lover.

Vi priset Anne Grete den rause,

Oppenheimer, en gammel pøbel,

det lyttende medmenneske, den private og vennlig tause.

(Fortell meg om kjærlighet

Som er mer enn det første skritt)

**

Jeg er ikke en by, i dag/i går

gatelangs med vemod og sorg,

latter og poesi, jeg er en by,

vi ser selvsagt trekkfuglene, de fly

den kjente takk for året-formasjonen:

V for Vennskap.

V for den gode venn.

V for varme. V for Vi møtes igjen.

V for rimfrosten som kom.

**

Emanuel Vigelands blyglasskunst, stillhet og saksofonen til Seim,

selv vi ikke-troende vet at hans

eksemplariske

eksotiske

& eksperimentelle toner

fikk minst et par av gjessene til å bli, ja, onsdagsengler,

som tok en ekstra sving

(ving)

over det gamle Urraspiret.

(Ro meg over

For i dette land er jeg en fremmed)

**

Her i Uranienborg kirke ga Herborg Kråkevik oss trøsten

med den fortsatt – hva rimer så teit på –

jo, det er jo hennes klokkeklare nynorske røsten:

Alt det som skinner,

det er vel som dette livet, det som sakte forsvinner.

(Ro meg over

Så jeg tør å møte blikket ditt)

**

Tårer, minner, tantebarnet

med et kosedyr under den vesle armen,

en trygg, fillete harepus.

Båren ut, en slags blå byhimmel,

et par lyse skyer tar henne med hjem,

nesten på bakerst benk

Vestaby og Christensen fra Can Can.

I himmelens kvistværelse en nynnende,

kanskje blid, men trist Prøysen:

Nå kjem det je itte kæin,

det je itte kæin, kæin.

*Teksten i parentes er hentet

fra Anne Grete Preus,

«Ro meg over», fra albumet «Lav sol! Høy himmel» (1989).